Charles L Elton (1927) mente at arter kan sameksistere i en nisje hvis de i stor grad har forskjellig ressurskrav, men de kan være koblet sammen i næringsnett eller i en biofilm.
Evelyn Hutchinson (1957) definerte en nisje som summen av biotiske (levende) og abiotiske (ikkelevende) omgivelses- og vekstfaktorene som påvirker en organisme, ordnet i et n-dimensjonalt koordinatsystem eller et n-dimensjonalt hyperrom. En nisje øker konkurransen mellom individer av samme art (den intraspesifikke konkurransen), men minsker konkurransen fra individene av andre arter (den interspesifikke konkurransen).
Et leveområde, habitat, har mange nisjer. I habitatet barskog er det flokker med småfugl om vinteren (svartmeis, blåmeis, toppmeis, granmeis, kjøttmeis, løvmeis,fuglekonge) som utnytter forskjellige nisjer i bartrærne, først beskrevet av ornitologen Svein Haftorn. Mange av småfuglene har gjemt frø og insekter under barken og i sprekker på forskjellige lokaliteter i trærne. Spettmeis utnytter trestammen og går nedover, mens trekryper går oppover stammen. Blåmeis er lett og kan henge i de ytterste tynne greinene. Toppmeis går ofte på bakken under og i nærheten av bartrærne. I leveområdet løvskog utnytter de urtaktige plantene nisjene med lys til forskjellig tid, fenologi (fenologiske nisjer, temporal eller tidsavhengig nisje). Blåveis hvithveis blomstrer og setter frø før løvverket skygger for lyset, noe seinere kommer gjøkesyre, og lenger utover sommeren vokser skyggspesialister fram. I en barskog utnytter røsslyng de lysåpne nisjene, mens blåbær og bregner klarer seg bedre i skyggefulle nisjer.
En tidsavhengig nisje er også hvor nisjer i forskjellige Mange insekter og frosk har forskjellige utviklingsstadier plassert i nisjer i leveområdene (habitatene) vann og land. Anadrome og katadrome fisk utnytter nisjer i habitatene saltvann og ferskvann. I havet er det nisjer lokalisert på havbunnen og i de frie vannmasser.
En fundamental nisje er mulighetene en art har, mens realisert nisje er det den del en art virkelig utnytter. Seinere har begrepet økologisk nisje utvidet seg til å omfatte flere typer nisjer.
En romlig- og strukturell nisje som en stein eller en gammel levende trestamme eller en stamme med død ved.
En livsformnisje i ferskvann med sumpvegetasjon og livsformer i overgangen mellom tørt land og vann (takrør, sjøsivaks, starr-arter), flytebladplanter (vannliljer (Nymphaea), tjønnaks-arter (Potamogeton), andemat (Lemna)) med blader på vannoverflaten, og neddykkete fastsittende planter (brasmegras (Isoetes), botnegras (Lobelia), hjertetjønnaks) eller frittflytende (blærerot (Utricularia)) (Raunkiar). Langs veier danner gatebelysning en nisje hvor fotoperioden og cirkadiske rytmer til organismene som lever der blir påvirket. Svarttrost kan om høsten utnytte veilyset til å forlenge den lyse tiden av døgnet.
I tillegg vil veisalting lage spesielle nisjer med salt langs veikantene som gir konkurransefortrinn til salttolerante arter. Kutting av gras og kratt langs veikanter vil også lage nisjer.
Ernæringsnisjer er hvor forskjellige hjortedyr som rådyr, elg, hjort og reinsdyr utnytter forskjellige matressurser.
Forøvrig brukes ordet nisje om en fordypning i en vegg