Podsolprofil

Podsolprofil - Jordprofil som oppstår i kalde fuktige områder med mye nedbør som gir utvasking fra bergarter med lite baser. Profilet er karakterisert av lav pH, stor grad av utvasking, lite nitrat og dannelse av råhumus. I et podsolprofil er det få organismer som omdanner humus og jorda har en fattig mikroflora og fauna. Det døde organiske materiale inneholder en rekke syrer. Strøfall fra barskog er resisent mot nedbrytning og skyldes høyt innehold av lignin og harpiks. De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Kationer i jorda byttes ut med H⁺. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten.

Øverst i et podsolprofil ligger et uomsatt strølag. Deretter følger et råhumuslag hvor plantedeles struktur kan gjenkjennes (fermenteringslag) og som går over i et helt omdannet humuslag (humifiseringslag). Under humusdekke gir utvasking av det øverste jordlaget et lyst grått eller hvitt sjikt kalt bleikjordslag. Deretter følger det et utfellings- eller anrikningslag hvor de utvaskede ioner blir utfellt og hvor jernsalter akkumuleres og pH stiger noe. Dette laget har en rustrød farge. Over utfellingslaget kan det i visse tilfeller finnes et svart lag hvor humus er utfellt (jern-humuspodsol). Under disse lagene finnes den relativt upåvirkede mineraljorda (undergrunn). Lagdelingen i profilet er fra øverst A₀₀: Strøfall, A₀: Råhumus; A₂: Anrikningslag og C: Undergrunn.

I jord med podsolprofil med lav pH (4-5) forekommer lite kravfulle arter. Tresjiktet domineres av gran eller furu og vanlig forekommende er smyle, røsslyng, tyttebær, blåbær, skrubbær, krekling, maiblom og hårfrytle. På noe bedre jord kan det forekomme arter som f.eks. skogstjerne, hvitveis, gjøkesyre og skogsnelle.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 27. juli 2020 07:05