Oppdagelse
Prochlorococcus har diameter ca. 0.5 – 0.7 mikormeter (µm) og danner pikoplankton. Til tross for at de finnes i enormt antall var det først i 1986 at Sallie W (Penny) Chisholm ved Massachusetts Institutt for teknologi ()MIT) oppdaget Prochlorococcus og mottok for dette Crawfoord-prisen i 2019. Chrisholm samarbeidet Robert J Olson ved Woods Hole Oseanografiske Institusjon. Grunnen til at Prochlorococcus ikke har blitt oppdaget før er at de er så små at de gikk igjennom planktonhovene men ble oppdaget med flytcytometri hvor man registrerer størrelsesfordelingen av alle partiklene som finnes i vannprøven.
Økologi
Prochlorococcus marinus finnes som to økotyper tilpasset henholdsvis lav lysintensitet (LL) eller høy lysintensitet HL). Blått lys trenger dypest ned i havvannet og kan nå dybder mer ned til 300 m avhengig av turbiditet i vannet. Økotypen LL er tilpasset lav lysintensitet har et høyt forhold klorofyll b2/klorofyll a2 tilsvarende planter som vokser skyggefullt. Prochlorococcus inneholder også karotenoidet α-karoten som kan absorbere blåfarget lys. Prochlorococcus trives i varmt solrikt og næringsfattig vann, men finnes også i oksygenfattig (anoksis) næringsrikt vann hvor det er få eukaryote fotosyntetiserende organisme. Tilpasset næringsfattig vann bruker Prochlorococcus sulfolipider i membraner i stedet for fosfolipider og reduserer derved behovet for fosfor.
Klorofyll b2 er et divinyl-klorofyll i Prochlorococcus som gir adaptering til å leve i dypt havvann med stor andel blått lys. Klorofyll b2 har absorbsjonsmaksima ved 442 nm og 478 nm, men absorberer som alle klorofyll også rødt lys.
Taksonomi
Prchlorococcus er taksonomisk plassert i klasse blågrønnbakterier (Cyanophyceae), orden Synechococcales (omfatter 70 slekter både enkeltcellete og filamenter) og familie Prochloraceae. Prochlorococcus danner egne stammer i de forskjellige havområdene og kulturstammen fra Sargassohavet oppdaget i 1988 kalles SS120.
Prochloron og Prochlorotrhrix er i familien Prochlorotrichaceae, orden Prochlorales er andre blågrønnbakterier med klorofyll b.
lLitteratur
Wikipedia