Propionsyrebakterier inneholder enzymet beta-galaktosidase som spalter disakkaridet melkesukker (laktose). Propionsyrebakterier (Propionibacterium) lager propionsyre (gr. protos - første; pion - fett) som et endeproduktene i den anaerobe metabolismen (fermentering). Propionsyre er en karboksylsyre med tre karbonatomer (CH3CH2COOH), propionat er saltet av prionsyre. Bakteriene lager propionsyre via fermentering, men noen arter kan også lage propionsyre via katabolisme av aminosyrer fra aspartatfamilien, eller via anabolske biosynteseveier fra acetyl-CoA til propionyl-CoA og derfra til propionsyre.
Propionsyrebakterier finnes i vomma på drøvtyggere, men også i svettekjertler hos mennesker, og bidrar til lukten fra både Sveitserost, Jarlsbergost og svette. Cutibacterium acnes bidrar til akne. I osteproduksjoen anvendes selekterte bakteriestammer med propionsyrebakterier Propionibacterium acidipropionici. Propionsyrebakterier er også tatt i bruk som probiotika. Propionsyre har også antimikrobielle egenskaper, og hindrer vekst av sopp og bakterier sammen med melkesyre og eddiksyre.
Acidipropionibacterium er en slekt med Gram-positive aktinobakterier som hører med til propionsyrebakteriene (Propionibacteriaceae) .
Historie
Eduard von Freudenreich og Sigurd Orla-Jensen studerte i 1906 propionsyrebakterier i osten emmental, og obserte at de fra kalsiumlaktat kunne produsere CO2, propionsyre og eddiksyre som ga karakteristiske egenskaper i osten. Den amerikanske mikrobiologen Cornelius Bernardus van Niel (1897-1985) laget i sin doktoravhandling ("The Propionic Acid Bacteria") et system for propionsyrebakteriene med artsnavn tilknyttet oppdagere av dem, slik som James M. Sherman, og Gerda Troili Petersson. Den finske kjemikeren AI Virtanen undersøkte også propionsyrebakterier. CB van Neil er også kjent for sitt arbeid med anaerobe fotosyntetiske bakterier og prinsippet for fotosyntesen som en redoksprosess.
Litteratur
Wikipedia