Brune glinsende frø i kapsel. Blir avhengig av varietet brukt til oljeplante eller fiberplante. Frøene har høyt innhold av lipider (ca. 40%) (linolje med fettsyrene ca. 55% linolensyre, 14% linolsyre, 20% oljesyre, 6% palmitinsyre, 4% stearinsyre), protein (ca. 20%) og plantefiber (cellulose og hemicellulose). Frøene inneholder også små mengder med fytinsyre, trypsin inhibitor, lignan, syklolinopeptider, mineraler og vitaminer. Linfrø innholder også lave ufarlige konsentrasjoner med cyanogene glykosider, monoglykosidene linamarin og lotaustralin, og diglykosidene linustatin og neolinostatin. Epidermisceller, eventuelt subepidermale lag i frøskallet lager karbohydratslim under frøutviklingen, og når frøet tar opp vann (imbibering) skilles slimstoffene ut. Karbohydratslimet består bl.a. av pektin med galakturonsyre og rhamnose, samt heteroxylam. Det er to slimlag, og den fysiologiske betydningen er usikker. Karbohydratslimet kan holde på store mengder vann og kan ha betydning for vannopptaket. Dessuten er det klebrig slik at det kan bidra til frøspredning, såkalte myksospermisk frø (diaspor), gr. myxa - slim). Man observerer samme fenomet fra frø i korsblomstfamilien, som karse (Lepidium sativum) som også får et slimlag når frøene tar opp vann og starter frøspiringen. Linplanten er sannsynligvis domestisert fra vill lin (Lilium bienne). Linfibrene (sklerenkymfibrene) ligger inne i floemet (silvevet). Linfibre blir brukt til tekstiler og papir.
Bilde 1: Tverrsnitt av stengel fra lin (Linum usitatissimum L.). 1: Linfiber. 2: Silvev (floem). 3: Vedvev (xylem). 4: Epidermis.
Bilde 2. Snitt fra linfrø (Linum usitatissimum) som viser celler med fettlegemer (oleosomer).