Pollenslange

Pollenslange - En lang slange som vokser gjennom et transmisjonsvev i griffel, og inneholder to spermceller og en vegetativ kjerne. Pollenslangen vokser ut fra den vegetative cellen (tubecellen) i pollenkornet, og fram til mikropylen i frøemnet ved seksuell reproduksjon. 

Når kompatibelt pollen tar opp vann og spirer på et arr overføres ved hjelp av pollenslangen en spermcelle med spermkjerne til eggcellen i den hunnlige gametofytten og en spermcelle med en spermkjerne til sentralcellen og med de to polkjernene. Pollenslangen lager også kallose i form av kalloseplugger uten at man vet funksjonen til disse. Pollenslangen vokser bare i spissen, spissvekst. Hos mais kan veksten av pollenslangen være opptil 1 cm/time, og generelt fra 0.2 - 2.8 µm per sekund, eller ca. 500-5000 µm per time. Hos gymnospermer er veksten av pollenslangen ca. 100 ganger saktere. Veksten krever mye energi som kommer via glykolyse, fermentering og respirasjon i mitokondriene. Noen pollenkorn kan inneholde plastider. Veggen i pollenslangen består innerst av kallose, og ytterst vesentlig pektin med 1,4-\(\alpha-\)D-galakturonsyre som blir påvirket av enzymet pektin metylesterase,  og noe cellulose og hemicellulose. Pollenslangespissen inneholder cytoskjelett med aktinfilamenter, myosin og kinesin motorproteiner, endoplasmatisk retikulum, Golgi-apparat, har høy konsentrasjon av kalsium. Celleveggmaterialer fraktes via eksocytose og endocytose.

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 22. des. 2017 15:49