Alginater er anioner og linære polymere satt sammen av monomere med β-D-mannuronsyre og α-L-guluronsyre i α-1,4-bindinger. Mannuronat og guluronat er uronsyrer som kan binde større mengder vann. Alginater har samme funksjon som festestoff i og mellom cellevegger i alger, analogt til pektin hos høyere planter.
Alginater kan danne en hydrogel ved kryssbinding mellom polysakkaridkjedene og divanlente kationer som kalsium (Ca2+) og magnesium (Mg2+), og mellom syregruppene på guluronsyre. Forholdet mellom mannuronat og guluronat påvirker gelegenskapene, mykhet og porestørrelse, evne til å danne fibre og biofilm. Kjemisk struktur påvirkes av art brunalgeart, årstid og omgivelser Arter av tang og tare som blir brukt til industriell utvinning av alginater er grisetang (Ascophyllum nodosum), stortare (Laminaria hyperborea), kjempetare (Macrocystis pyrifera), fingertare (Laminaria digitata), japantare (Laminaria japonica), Ecklonia maxima, samt arter i slektene Durvillae, Turbinaria, Lessonia, og Sargassum. Alginater er biokompatible, biodegraderbare og lite giftige.