Amøbocytter

er blodceller hos virvelløse dyr (svamper , bløtdyr, pigghuder, tunikater) og noen chelicerater. Amøbocyttene forflytter seg med amøbeaktige bevegelser via pseudopodier «falske føtter». Noen av dem har likhetstrekk med hvite blodceller hos virveldyrene (vertebrater). Amøbocyttene kan ha funksjoner innen fordøyelse, lagring og transport av næring, utskillelse av avfall og i forsvar mot patogener.

Amøbocytter hos svamper (Porifera)

Amøbocyttene finnes hos svamper i den geléaktige substansen mellom epitelcellene (mesohyl). Mesohyl virker som et endoskjelett med fiberaktige spikler (spikuler) laget av amøbocyttene og gir svampene form. Det er forskjellige hovedtyper amøbocytter hos svamper.  Arkeocytter er totipotente amøbocytter som kan gi opphav til alle typer celler bl.a. porocytter (danner porer i sporocoel), pinakocytter (dekkceller som lager pinakoderm), lofocytter og kollencytter (lager kollagenfibre) og oocytter. De skiller ut galektin som virker som et cellulært lim.   Store amøbocytter fordeler næring til andre celler. Skleroblaster som lager spikler hvor kalkoblaster lager kalkspikler bestående av kalsiumkarbonat (CaCO3) og silikoplaster kiselspikler av kvarts (SiO2). Choanocytter er flimmerceller som har flageller, de er ikke amøbocytter, men bidrar til næringsopptak og vannsirkulasjon i porene.

Tilbake til hovedside

Publisert 2. sep. 2021 10:58 - Sist endret 2. sep. 2021 10:58