Arv

Arv - Fysisk overføring  av DNA fra foreldre til avkom, vertikal arv. Hos eukaryoter overfører gener som koder for proteiner egenskaper fra en generasjon til den neste via sperm og egg. Diploide organismer arver et dobbelt sett med gener. Gener arves etter et Mendelsk forhold. Gener i mitokondrier og plasmider nedarves vanligivs via eggcellen (ikke-Mendelsk arv).

I boka Das Keimplasma: eine Theorie der Vererbung (Kimplasma: en teori om arv) fra 1892 presenterte den tyske biologen August Friedrich Leopold Weismann (1834-1914) en kimplasmateori om et arvelig materiale, kimplasma, som var i tillegg til kroppen (soma) hos flercellete organismer. Kimplasma var kjønnscellene eller gametene. Store og få eggceller hos hunnen og mange og små spermceller hos hannen. De somatiske cellene som kroppen bestod av deltok ikke i arv. Weismann mente at det ikke var mulig å overføre genetisk informasjon fra somatiske celler til kjønnsceller, det var en Weismannbarriære. Dette var forskjellig fra den franske naturviteren Jean-Baptiste Lamarck (1744-1829) som hadde en teori om nedarving av ervervede egenskaper.  Teorien om epigenetikk gir imidlertid støtte til tanker fra Larmarchs evolusjonsteori. Weismanns kimplasmateori kom før gjenoppdagelsen av Gregor Mendels krysningsforsøk med erter.

Walther Flemming (1843-1905) brukte anilinfarger til å påvise trådformete strukturer (kromatin) og kromosomer (gr. chroma – farge; soma – kropp) i celler. På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å forså celledeling. Eduard Strasburger (1844-1912) arbeidet med planter og belgiske Edouard van Beneden (1846-1910) oppdaget kromosomer ved celledeling hos spolormen Ascaris.

Arv og miljø

Mye av tankegangen på overgangen mellom 1960- og 1970-tallet var at mennesket var «skapt i guds bilde». Det var menneskene og dyrene, de var helt forskjellige, og mennesket var et resultat av miljø og samfunn. Derved ble det krav om endringer i samfunnet. Det ble vanskelig å akseptere at mennesket var «den tredje sjimpansen». Derfor ble det ramaskrik utenfor biologikretser da Edward O Wilson med sin sosiobiologi mente å forklare menneskelig atferd ut fra biologi. Det fulgte en periode med arv:miljø telte 50:50%, men betydningen av den arvelige faktoren øker. Gemytt, atferd, væremåte og flere sykdommer har en arvelig faktor, men som regel er det mange gener som samvirker i et fenotyputtrykk slik at det er meget sjelden man koble et enkelt gen til en fenotyprespons. Dessuten, for hvert gen er det to alleler. Epigenetikk og genomisk preging kan påvirke uttrykk av gener. 

Helgenomsekvenseringen av det menneskelige genomet ble ferdig i april 2003 bestående av ca. 25000 gener. I samme perioden ble genomet fra virus, bakterier, gjær, planter og dyr sekvensert. Menneskedyret og sjimpansen har omtrent likt genom, og utviklingslinjen mellom disse skilte seg for ca. 6 millioner år siden. Det går en kontinuerlig cellelinje fra alt levende på Jorden tilbake til de første cellene for ca. 2.5 milliarder år siden.

Bakteriofagen MS2 et enkelttrådet RNA-virus (1976) med 3569 baser. Bakteriofagen PhiX174 (1976) et sirkulært DNA med 5386 baser. Bakterien Hemophilus influenza som gir hjernehinnebetennelse (1995), 1 sirkulært kromosom med 1.8 millioner baser. Den metanproduserende termofile arkebakterien Methanococcus jannaschii (1995), 1 sirkulært kromosom med 1.7 millioner baser. Bakegjær (Saccharomyces cerevisae) (1996) med 32 kromosomer og 12.1 millioner baser. Mycobacterium pneumoniae (1996) 816390 baser.  Rundormen Caenorhabditis elegans (1998) med 12 kromosomer hos hermafroditten, 12 hos hannen med 100 millioner baser. , bananflue (2002), Vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) (2000), 5 kromosomer med 119 millioner baser.Bananflue (Drosophila melanogaster) (2000), 4 kromosomer med 165 millioner baser,  laboratoriemus (Mus musculus (2002), 20 kromosomer med 3.48 milliarder baser. Malariamygg (Anopheles gambiae) (2002), 5 kromosomer med 278 millioner baser. Japansk pufferfisk (Takifuga rubripes (2002), 8 kromosomer med 390 millioner baser. Ris (Oryza sativa) (2002), 12 kromosomer med 374 millioner baser. Mennesket (Homo sapiens) (2003), 23 kromosomer med 3.2 milliarder baser. Rød jungelhane (Gallus gallus) (2004), 78 kromosomer med 1 milliard baser. Sjimpanse (Pan troglodytes) (2005), 23 kromosomer med 3.3 milliarder baser. Vestlig klofrosk (Xenopus tropicalis (2010), 10 kromosomer med 1.5 millioner baser. Zebrafisk (q) (2013), 25 kromosomer med 1.5 milliarder baser.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:08 - Sist endret 24. jan. 2022 10:26