Ålegras

Ålegras (Zostera marina) og den sjeldne og mindre dvergålegras (Zostera noltii) er den eneste planteslekten som kan vokse fullstendig neddykket i saltvann. Ålegras danner basis for det produktive marine økosystemet ålegrasenger som gir beskyttelse og mat til en rekke arter av muslinger, krepsdyr, fiskeyngel, og andefugl.  Ålegras vokser i grunne laguner og estuarier med klart vann og sand- eller mudderbunn.

Ålegras har båndformete blad og kan forveksles med alger.  Bladene vokser opprett og kommer ut av en skjede. Planten er flerårig og visner ned om høsten. Ålegras har rotstokk (rhizom) like under mudderflaten, og veksten av rotstokken gir dannelse av skudd ogr vegetativ formering. Planten kan også formere seg kjønnet via nakne blomster. Pollen er trådformet og klebrig. Frøet er en nøtt. Rotstokken stabiliseres mudderbunnen og bladene fanger opp slam, detritus og partikler i vannet.

Som andre neddykkete vannplanter har bladene aerenkym, et luftkanalsystem med gassutveksling som forbinder blad og rotstokk. Oksygen blir fraktet ned til rotstokken og dette gir en oksisk sone nærmest denne. Resten av mudderbunnen gir et miljø med hypoksis og anoksis. Sjøvann har vanligvis høy pH slik at CO2-kilden for fotosyntesen er hydrogenkarbonat (bikarbonat) i sjøvannet. Aerenkymet kan inneholde karbondioksid fra rotsedimentet eller fra respirasjon i rotstokken. Det organiske materialet fra planten blir nedbrutt av anaerobe bakterier i mudderbunnen. For eksempel sulfatreduserende bakterier som danner hydrogensulfid. Siden ålegras vokser i saltvann må den ha et vannpotensial inne i planten som er lavere (mer negativt) enn det som er i sjøvannet.  Mineralnæring kan bli tatt opp fra vannmassene via bladene eller fra bunnsedimentet via rotstokken.    Ubalanse i næringstilførsel kan redusere veksten. Veksten av ålegras reduseres med økt turbiditet i vannet eller planktonoppblomstring. Det kan vokse epifytter på bladene til ålegras.  Den ikke-fotosyntetiserende heterokonte soppen Labyrinthula zosterae ga på 1930-tallet sykdom på ålegras.  

Sjøgrasenger

I tropiske strøk danner sjøgrasenger i grunne kystområder en viktig biotop for marine herbivore pattedyr som sjøku/manater i sjøkuordenen (Sirenia) e.g. Dugong (Dugong dugon), manater, samt grønn sjøskilpadde (Chelonia mysas). Sjøgras er marine blomsterplanter som man finner i slektene Zostera og Phyllospadix i ålegrasfamilien (Zosteracaea), Enhalus og Halophila i froskebittfamilien (Hydrocharitaceae), Posidonia i Posidoniaceae, samt Ampnibolis,og Thalassodendron med vivipari, Cymodocea, Halodyle, Syringodium alle i  Cymodoceaceae. Pollen kan spre seg på havoverflaten (epihydrofili) eller under vann (hypohydrofili). Mange arter sjøgras er dioike, noe som reduserer selvpollinering, fremmer krysspollinering og gir utkryssing (allogami).

Tilbake til hovedside

Publisert 7. feb. 2013 07:25 - Sist endret 18. sep. 2021 17:31