Bartonella

Bartonella er en slekt med Gram-negative bakterier  om lever som fakultative intracellulære parasitter spres med lopper, sandfluer eller mygg, men r vanligst for mennesker i kontakt med Bartonella henselae  i infekterte katter fra katteklor eller kattebitt fra domestiserte katter eller villkatter. Infeksjon gigir sykdommen bartonellose med bakteriell aniomatose (angiomatosis) og vasoproliferativ sykdom. Et av symptomene er lymfeknuter som øker i størrelse. Et ttrimert autogransportør adhesin bartonella adhesin A (BadA) på yttermembranen til bakteriene fester dem til endotelceller eller proteiner i ekstracellulært matriks via celleadhesjon og VirB/D4 type 4 sekresjonssystem.

Slekten Bartonella er taksonomisk plassert i rekke Pseudomonadota, klasse alfaproteobakterier (Alphaproteobacteria), orden Hyphomicrobiales og  familie Bartonellaceae. Mange arter bl.a. Bartonella apis, Bartonella tamiae, Bartonella anchashensis.

Navn etter den argentinskfødte peruvanske mikrobiologen  Alberto Leonardo Barton (1870-1950). som oppdaget den i Peru i 1905.

Bartonella kan formere seg i midttarmen til artropodevektorer og blir utskilt med avføring.  

Bakterielt type IV sekresjonsystem er et proteinkompleks i den ytre bakteriemembranen anvendt som transportsystem for metabolitter og blir brukt av patogene bakterier for å komme inn i vertscellene. Blant annet Bartonella henselae   magesårbakterien Helicobacter pylori, Legionella pneumophila og  Brucella som gir brucellose

Katter kan også spre protozooparasitten toksoplasma. 

Litteratur

Wikipedia

Tilbaketil hovedside

Publisert 9. nov. 2024 15:14 - Sist endret 9. nov. 2024 16:33