Aktonobakterier (aktinomyceter) som lever i jordsmonn med visnet og dødt plantemateriale produserer de fleste typer antibiotika som anvendes idag. Legemiddelindustrien har hentet jordprøver fra omtrent hele verden og har aldri bedt om landenes tillatelse hvor jorden er hentet fra.
Biopirater utøver en vitenskapelig kolonialisme hvor legemiddel- eller farmasøytisk industri er biopirater og driver bioprospekteringmed systematisk leting etter kjemeiske innholdsstoffer med medisinsk virkning og utnytter genressurser fra andre land og lokale kunnskaper om bruk av planter, makroalger, mikroalger, sopp, bakterier eller dyr, organismer som lever på land, i vann eller hav. Kunnskapen blir stjålet, brukt uten vederlag og patentert for profitt. Biopiratane henter også landbruksvekster med spesielle nyttige egenskaper som blir inkorporert foredlings- og krysningsprogrammer og deretter patentert i form av nye hybridsorter.
De gamle kornslagene brukt av bønder i alle verdensdeler Sør-Amerika, Nord-Amerika, Europa, Asia og Midt-Østen ble samlet inn, egentlig «stjålet», og ble brukt i «den grønne revolusjonen» ved det internasjonale risforskningsinstituttet (The International Rice Research Institute, IRRI) på Filippinene og det internasjonale mais og hvete foredlingsenteret i Mexico (The International Maize and Wheat Improvement Centre, CIMMYT). Bøndene brukte de gamle sortene tilpasset voksestedet, selektert gjennom generasjon. Småbøndene fikk såfrø fra egen avling, kunne bytte med nabobonden og kornslagene hadde stor biodiversitet. Da de multinasjonale selskapene fikk kontroll over planteforedling ble sortsutvalget mindre, og såkornet dyrere. Frø og korn av nytteplanter er ikke bare genplasma, men har også kultur- og landbrukshistorie i landet de ble brukt. Mange slike opprinnelige arter kunne også inneholde resistensgener mot plantesykdommer. Kombinert med CRISPR er det en gullgruve i patenter ved noen ganger å ulovlig å hente genressurser fra andre land, som oftest fra dem som er fattigst i utgangspunktet.
Det er opprettet flere internasjonale organisasjoner innen området som forsvar mot grådighetskapitalisme og patentering og profitt basert på andre lands genressurser og lokalkunnskap om brukt av planter og annet biologisk materiale.
Ingen art gir større avling per arealenhet enn poteter, livsviktig i en situasjon med matmangel og land som er forutseende har innsett dette og sikrer seg genressurser. Potetplanten har sin opprinnelse fra Andesfjellene. Det finnes ca. 20000 sorter forskjellige potetsorter, men poteter er utsatt for tørråte. Frø fra de overjordiske knollene er lette å hente fra andre land. Potet er tetraploid og klonformeres, men land med velutviklet landbruksforskning kan bruke potetfrøene i avansert sortsutvikling.
Kornslaget teff som vokser i Etiopia inneholder ikke gluten og ble forsøkt patentert. Det samme gjaldt neem-treet. Andre eksempler på patentforsøk er gurkemeje, Darjeeling-te, medisinsk bruk av tamarind blant annet vinsyre;«hardangerviddasoppen», Kalaharikaktus, indisk basmatiris, meksikanske enolabønner
Consultative Group of International Agriculture Research (CGIAR) som arbeider med global ressursforvaltning, matsikkerhet, ernæring og forsøker å ivareta småbønders interesser.
Såfrø og såkorn er første trinnet i matproduksjon: The seed freedom og Navdanya International, inspirert av Vandana Shiva.
Crop Diversity Trust (Crop Trust) arbeider med sikring av mangfold av frø og såkorn for matplanter.
Konvensjonen for biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity (CBD)). Kartagenaprotokollen for biosikkerhet til BCD (Cartagena Biosafety Protocol to the CBD). FAO-organisasjonen The International Treaty on Plant Genetic Resources Treaty for Food and Agriculture (ITPGRFA).
The International Center for Agricultural Research in the Dry Areas (ICARDA).
The International Center for Tropical Agriculture (CIAT).
Litteratur
Wikipedia