Hemikordater

Hemikordatene (hemichordatene, Hemichordata, gr. hemi - halv; chorda - ryggstreng) er marine deuterostome enterocoele coelemate dyr med tredelt kropp, og radial kløyving. Omfatter få arter som lever på grunt vann, vanligvis på sand- eller mudderbunn, og som ikke er spesielt vanlige.

Noen koloniformer lever i rør. Kroppen er delt i proboskis med en liten coelomsekk, krage (collar) og slangeformet kropp.  Munnen finnes ved basis av proboskis, og som utvider seg til et hulrom som ender blindt (buccal divertikulum; l. bucca - kinn; divertere - vende vekk). Buccalhulrommet går over til et svelg (pharynx) og videre til tarm. Det er en til flere parrede gjellespalter i svelget (pharynx), primært brukt til filtrering av føde, og sekundært til respirasjon. Hemichordatene har dorsal nervestreng, som kan være hul, men det finnes ingen form for ryggrad. Nervesystemet danner et subepitelt nettverk (plexus). Blodkarsystemet har kontraktilt hjerte hvor fargeløst blod flyter dorsalt forover og med ventrale rør.Hemichordatene mangler nefridier, men har enkle glomerulus tilknyttet blodkar og som deltar i sekresjon. De er særkjønnete, har tornarialarver (L. tornare - vende) og minner således om pigghudlarver. Hemichordatene har trekk i tilknytning til både pigghuder (Echinodermata) og chordadyr (Chordata) som Protochordata i Urochordata.

Klasse Enteropneuster (Enteropneusta)

(gr. enteron - tarm; pneustikos - til pusting; eng. acorn worms)

Enteropneuster er små ormformete, bløte, fargeløse små dyr på grunt vann. Kan bore ganger i slam. Kroppen er tredelt kropp med snabel (proboskis) med graveutstyr, krage og ormformet kropp uten skjelett. Proboskis med cilier fører mat og vann inn i munnen som har åpning ved kragen. Kragen støtter opp proboskis og inneholder midtdelen av coelomet (mesocoel). I svelget er den ormformete kroppen perforert med en lange rekke gjellespalter til innfanging av næringspartikler. Enteropneuster har ikke endostyle som skiller ut slim. Nervesystemet er enkelt. En form for åndedrettsystem med gjeller. De er særkjønnete, og har tornarielarve med cilier. Ormlignende Balanoglossus og Saccoglossus lever nedgravd i mudder eller sand. Gjellespalter på hver side av hodet.

Klasse Pterobranchier (Pterobranchia)

(gr. pteron - vinge; branchia - gjeller)

Pterobranchier er små sittende dyr (<1 cm), som bor i kolonier og utskiller et hus (rørboere). De har lofoforer med tentakler og zooider med cilier som fanger mat. Ligner således på mosdyr, phoronider og armføttinger. Aseksuell formering ved knoppskyting eller seksuelt ved gameter.

Orden Cephalodiscida

Går ut av rørene. Mangler tentakler med pinula. Cephalodiscus med ett par gjellespalter.

Orden Rhabdopleurida

Ett par tentakler. Individene sitter fast i greinete rør koblet sammen med utløpere. Snabeldel med coelom. Mangler gjellespalter. Rhabdopleura.

Klassen Graptolitae

Graptolittene er utdødd. Levde fra Kambrium til tidlig i Devon. Ledefossiler i Ordovicium og Silur.
Teksten er hentet fra Deuterostomia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 11:59 - Sist endret 15. jan. 2019 11:59