Hjortelusflue eller hjortflue har 5-7 millimeter lang flattrykt kropp med mørk eller lys brunrød farge og bein med klør. Når hjortelusflue har funnet et velegnet vertsdyr feller hunnen de gjennomsiktige vingene som det bare blir igjen små rester av. Hannen feller ikke vingene. Hunnen bruker blodet i utviklingen av larvene som den kan produsere i en periode i et par måneders tid. Larvene er hvitfarget når de slippes ned på bakken, men blir brunfarget og blir liggende der hvor hjortedyrene har liggeplass, dag- og nattleie eller har migrasjonsstier (dyretråkk).
Selv om hjortedyr er hovedverten kjenner også turgåere, bærplukkere, soppsankere og jegere hjortlusflue med sine svirrende vingeslag og hurtighet.
Hjortelusflue kryper opp i nakken og håret, hvor man kan kjenne den kravle, selv flere dager etter at man har vært i skogen og har dusjet Den er vanskelig å drepe og må knuses mellom neglene. Hjortlusfluen suger blod og kan hos mennesker gi bitt som klør og som i noen tilfeller hovner opp.
I hvilken grad hjortlusflua kan spre parasitter er ukjent, men fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at den kan overføre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker hvor den gir hudinfeksjoner Det er i hjortlusflue også funnet trypanosomer i underslekten Megatrypanum, men betydningen av dette er fremdeles ukjent.
Hestelusflue (Hippobosca equina).
Sauelusflue (Melophagus ovinus).
Litteratur
Wikipedia