Kimær

Kimær (l. chimaera - uhyre, fabeldyr satt sammen av løve, geit og drage) - En plante som består av cellevev med forskjellig genetisk sammensetning for eksempel grønn- og hvitfarget bladmosaikk hos Pelargonium zonale og Chlorophyton. Planter som har lag eller sektorer i skuddmeristemet med celler med forskjellig genetisk opprinnelse.

Slike kimærer kan lages ved poding av to forskjellige planter eller ved å behandle meristemet med colchicin slik at et cellelag i meristemet får polyploidi kalt perikline kimærer. Spraglete hvite (albino) eller gule sektorer skyldes manglende evne til å lage kloroplaster og klorofyll i disse vevene. Kan også skyldes mutasjon eller unormal fordeling av kromosomer i en celle og som deretter gir effekt i alle cellene som er etterkommere etter denne. Siden ikke cellene i meristemet kan flytte på seg vil alle etterkommere etter en annerledes meristemcelle danne en egen sektor med cellekloner. Slike sektorkimærer kalles merikline kimærer. Kimærer kan lages ved poding (podingskimær) f.eks. adamsgullregn (Laburnocytisus adamii) som er laget ved poding av Cytisus purpureusLaburnum anagyroides som gir et overflatelag av Cytisus-celler over Laburnum-celler. Hvis Laburnum-celler trenger igjennom overflaten blir det Laburnum-greiner eller det blir Cytisus-greiner hvis de kommer fra Cytisus. Hos perikline kimærer er hele cellelaget av en genetisk type, og andre cellelag av annen type, noe som gir fargestriper langs bladet hos gras.

Cellelaget L1 i det skuddapikale meristemet gir opphav til epidermis, og noen ganger celler rundt ledningsstrengene. Mesofyllet blir dannet fra cellelaget L2, samt fra cellelaget L3 i midten av bladet nær hovedledningsstrengen. Avhengig av hvilket av disse cellelagene som inneholder muterte celler som er hvite, gule eller grønne får man forskjellige fargemønstre. For eksempel kan cellelag L1 gi hvite albinoceller, mens L2 og L3 gir grønne celler, eller L1 kan være hvit, L2 gul og L3 grønn. Her er det mange kombinasjonsmuligheter av pigmentene fra cellelinjer i  L1, L2 og L3.

Eksempel på en sektorkimær er Sansevieria trifasciata cv. laurentii hvor kantene på bladene er gulfarget eller hvitfarget og mangler klorofyll og har andre foreldreceller enn de grønnfargede delene i resten av bladet. Ficus benjamina cv. Hawaii er et annet eksempel på en kimær med variegerte blad.

Ficus benjamina cv. Hawaii

Publisert 4. feb. 2011 10:28 - Sist endret 25. mai 2018 13:41