Kongle

Kongle (frøkongle) er hunnblomsterstanden hos bartrær (nåletrær, koniferer), og som under modning og frøsetting utvikler en vedaktig hard struktur.  Hos or (Alnus) betegnes den harde strukturen med frø for en orekongle.

Bartrekongler har en treaktig akse og spiralstilte kongleskjell som bærer frø med vinger. Ved basis av kongleskjellet har en barkongle små dekkskjell, som hos noen arter kan stikke ut fra konglen slik som dekkskjellene med tre fliker som stikker ut fra konglen hos douglasgran (Pseudotsuga menziesii). Avhengig av art kalles konglen grankongle og furukongle. Ettervinter eller tidlig vår åpner konglen seg ved at kongleskjellene atskillerseg i tørt vær og slipper ut frøene (vingefrukt). Vinden tar fatt i frøvingen og gir en spiralflukt av frøet som kan lande på snødekt mark og bli forflyttet videre med vårflom. Hos bartrær bidrar også spetter (spettesmie), korsnebb, ekorn, og mus til spredning av de fettrike frøene. Ove Arbo Høeg nevner i sin bok Planter og tradisjon flere dialektnavn for kongle, slik som kongel, kongul, kogla, kogle og kokla. Ifølge etymologiske ordbøker er opprinnelsen til konglenavnet kongull som betyr bærklase. På dansk kogle, på svensk kotte, med svenske dialektnavn som kangel og kångel. På tysk heter det Zapfen. På engelsk heter det cone (latin conus, gresk kõnos), som henspiller på kjegleformen med avtagende diameter mot spissen.

Hos bartrærne dannes det to typer kongler (strobuli): Hannkonglen med mikrosporangier (pollenkonglen) og hunnkonglen med makrosporangier som danner frøkonglen. For hvert kongleskjell i hunnkonglen er det et mindre dekkskjell og to små frøemner (makrosporangium) med mikropylen rettet mot basis av skjellet.

Frøkonglen er satt sammen av dekkskjell og kongleskjell (frøemneskjell). Vanligvis er kongleskjellet større enn dekkskjellet. Edelgran og douglasgran har lange dekkskjell som stikker ut på utsiden av konglen. Kongleskjellet har på oversiden to frø med en vinge. Konglene er små og ofte rødfargede om våren og blomstring og pollinering skjer i mai.

Ung furukongle

Bilde. Ung kongleformet hunnblomsterstand fra furu (Pinus sylvestris).

Hos mange bartrær skjer pollinering og befruktning i samme sesong, men hos f.eks. furu går det ett år mellom pollinering og befruktning og det tar tre år fra dannelsen av kongleanleggene til frøet er ferdig utviklet og kan spres. Første året anlegges hannkonglen med sporogent vev og starten på hunnkonglen. Neste vår vil hver mikrosporocytt gi fire haploide mikrosporer for deretter å bli omdannet til pollen med luftsekker. Hos furu sitter hannblomstene ved basis av svakt utviklede skudd. Røde kongleformede hunnblomsterstand sitter i spissen av skuddet. I frøemnet med nucellusvev og integument vil en megasporocyt dele seg og gi en primær veggcelle og en megasporemorcelle som ved meiose gir fire megasporer hvorav en utvikles. Den primære veggcellen deler seg og hjelper til å skyve megasporen ned i nucellus. I det tredje året fullføres gametofytten og befruktning og om våren det fjerde året vil kongleskjellene i frøkonglen presses fra hverandre når de vingeformede frøene er modne slik at de kan spres med vinden. Utveksten på midten av kongleskjellet hos furu kalles umbo (l. umbo - skjold). Hos gran skjer utviklingen fra blomst til frøsetting i løpet av tre år. Det første året lages kongleanleggene. Blomstring, pollinering, utvikling av gametofytten, befruktning og frømodning skjer i løpet av det andre året. Det tredje året tidlig på våren slippes frøene fri og konglene faller av samme høsten.

Tverrsnitt kongleskjell gran med frøemne

Tverrsnitt av kongleskjell fra gran (Picea abies) med frøemne med mikropylen vendt mot basis av kongleskjellet.

Frøemne kongleskjell gran detalj

Detalj fra frøemnet på kongleskjell hos gran (Picea abies). Mikropylen lengst til høyre.

Frøene hos bartrær har høyt innhold av fett slik at det er populær vintermat for ekorn, spetter, korsnebb og smågnagere (Spor og sportegn).

"Orekongler"

Svartor (Alnus glutinosa) og gåror (Alnus incana) har fettaktige frø i eggformete "orekongler" som i tidlig utviklingsstadium er grønne, men blir etter hvert brunsvarte. De forvedete "orekonglete" sprer frøene om våren. Fettet på overflaten av frøet gjør at frøene flyter av sted med smeltevann i bakker. "Orekonglene" blir hengende på treet etter at frøene er spredd. Or har atskilte hannblomster og hunnblomster i rakler på samme tre.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:30 - Sist endret 7. juni 2019 09:53