Plantegeografi
Fytogeografi. Vegetasjonsgeografi. Læren om plantenes geografiske forekomst, og de faktorene som påvirker utbredelsen. Miljøfaktorene omfatter spredningsbiologi, jordbunnsforhold, og klimatiske forhold (nedbør, sommer- og vintertemperatur, solinnstråling, vind, helning, høyde over havet), samt kontinentaldrift. Klima gir inndeling av arter i klimasoner som danner biomer.
Forekomsten av arter dokumentert via herbariebelegg er vist på utbredelseskart (prikk-kart), men disse sier ingenting om artens frekvens (antall). Dessuten er innsamlingen av arter påvirket av transport og tilgjengelighet. Noen arter har begrenset forekomst (endemisme) i isolerte bestander blant annet øyer langt fra fastland. Plantesosiologi er faget om plantesamfunnenes struktur og mosaikk.
Antropokore arter er spredd via menneskelig aktivitet.
Den danske botanikeren Joakim Frederik Schouw gjorde studier innen fytogeografi (Grundzüge einer allgemeinen Pflanzengeographie (1823) , og på reise i Norge i 1812 sammen med botanikeren Christen Smith ble han fascinert av fordeling av plantearter relatert til høyde over havet.
GBIF - Global Biodiversity Information Facility er en database med stedslokalisering av arter på Jorden.
I Norge er Artsdatabanken en Kunnskapsbank for naturmangfold.