Planter er ikke intelligente

Planter er ikke smarte, og de er ikke intelligente. Reflekshandlinger, og å kunne motta signaler fra omgivelsene og respondere på dem er ikke intelligens.

I de seinere år er det publisert flere bøker som omhandler egenskaper hos planter som de ikke har. Med et antroposentrisk begrepsapparat tillegges planter evne til å "føle", de er "smarte og intelligente", er "problemløsere", kan "lære og huske", og de kan "snakke og kommunisere" med andre planter, dyr og oss. Spesielt trær kan føle smerte og redsel. Manglende kunnskap om naturen, organismene og oss selv, og hvordan det hele virker gjør mange til et lett bytte for sjarlataner, humbug og pseudovitenskap. Vi trenger en ny "opplysningstid" som kan lyse opp mørket, med blant annet mindre tro på krenkbare religiøse forestillinger  om "skapelse" og "paradis".  Richard Dawkins har i boka med den glitrende og lyriske metafor-tittelen The Blind Watchmaker (1986) pekt på det viktige prinsipp at en natur med komplekse avanserte organismer ikke trenger noe "skaper" eller "intelligent design". Vi tillegger andre organismer egenskaper de ikke har, for eksempel begrepet "utroskop" brukt om dyrs parringsatferd, "lystmordere" om ulv og bjørns naturlige spiseatferd. Fuglesang om våren og vakker natur er ikke laget  med hensikt for å glede oss. Planter har ingen hjerne eller nervesystem som senter for signalprosessering. Men det de derimot har er mottakermolekyler som kan registrere ytre og indre miljøparametre, hvor evolusjonen gjennom millioner av år har gitt tilpasninger til voksestedet som sikrer overlevelse og reproduksjon.  Selvsagt kan vi beundre den drivende kraften evolusjonen har, og hva den kan frambringe av avanserte genetikk, fysiologi, biokjemi, registrerings- og kontrollsystemer, signalveier og tilpasninger til leveområdet. Det hele skyldes naturlig seleksjon, eller kunstig seleksjon ved vår domestisering av andre arter. Vår eksistens, og det meste av alt annet liv på Jorden, er helt avhengig av fotosyntesen og plantenes primærproduksjon. Evolusjonen har ingen plan for framtiden, ikke noe mål og ingen hensikt. Noe som kan for noen være vanskelig å akseptere, hvor man istedet ønsker å finne mening og hensikt i alt. Peter Wessel Zapffe omtaler det som  "det tragiske", et resultat av en overutviklet hjerne. Som all tilpasning er det selvsagt mulig å omdefinere meningsinnholdet i ordet "intelligent", en form for Orwellsk "nytale".  

All vår imponerende kunnskap om verdensrommet, Jorden, naturen, organismene og oss selv kommer fra den naturvitenskapelige metode utviklet fra eksperimenter, observasjonsstudier via hypoteser og teorier. Det vi idag ikke forstår om naturen og kosmos kommer noen i framtidige generasjoner til å finne en naturlig forklaring på.

«Se, Rosen der, Alfred. Hvor den staar og døser og er lykkelig. Se, hvor den er feberhed og salig. Kanske en urolig Menneskesjæl tilslutt staar stille og blusser som den. Kanske det gaar den Vej. Vejen tilbage. Samme Vej tilbage som vi efter Darwin gaar frem. Vi skal bli Planter og stille støv» (Krag 1907).

Krag, Thomas: Det allerhelligste (1907) Gyldendalske Boghandel. Nordisk Forlag s. 54.

Litteratur

Mancuso S & Viola A: Smarte planter. Den overraskende vitenskapen om plantenes intelligens. Bazar Forlag/Cappelen Damm AS 2018 (Sensibilità e intelligenza del mondo vegetale , 2013)

Trewavas A: Green plants as intelligent organisms. Trends in plant science 10(9) (2005) 143-149.

The secret life of plants (1973) (Plantenes hemmelige liv) skrevet av P. Tomkins og C Bird hører med til en type kontroversielle bøker som gjengir kvasieksperimenter med planter, kommunikasjon mellom mennesker og planter, diskuterer alternative dyrkningsformer og jordhelse basert på pseudovitenskap. Sentiens er en metafysisk subjektiv egenskap hvor noen hevder å ha spesiell evne til å føle og kommunisere med andre skapninger, til forskjell fra tenkning.

I fortellingen The sound machine av Roald Dahl finner hovedpersonen (protagonisten) i fortellingen opp en maskin som gjør at man kan høre skriket når en rosestilk blir kuttet eller et tre treffes av et øksehogg.

Fra Voltaires Candide:

"Pangloss underviste sine elever i metafysiko-teologo-kosmolotoskikologien. På en beundringsverdig måte beviste han at det ikke finnes noen virkning uten årsak,.... "Det er godt gjort,", sa han, "at tingene ikke kan være annerledes, for siden alt er laget i en bestemt hensikt, er alt med nødvendighet til i den beste hensikt. Merk dem at nesene er blitt laget for å bære briller, altså har vi briller. Bena er åpenbart laget for å bruke sko, og derfor har vi sko. Steinene er blitt dannet for at vi skal hugge dem til og bygge slott av dem..."

Voltaire: Candide - eller optimismen. Bokvennen 2016 s. 12

Voltaire frimerke

Tilbake til hovedside

Publisert 5. juli 2018 10:18 - Sist endret 13. apr. 2020 15:15