Apikoplast
Apikoplast (navn fra Apicomplexa plastide) er en organelle omgitt av en dobbel memebran som er rester en fotosyntetiserende plastide (kloroplast) og finnes hos protozooer (Protozoa) i rekke Apicomplexa. Apikoplast finnes hos malrariaparasitter i slekten Plasmodium, inkludert Plasmodium falciparum og Plasmodium vivax. Toksoplasmaparasitten Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose og Cryptosporidium parvum som forårsaker cryptosporidiosis inneholder en apikoplast. Apikoplasten har sin evolusjonære opprinnelse fra sekundær endosymbiose (endosymbioentteori) av en grønnalge e.g. Chlorella eller Chlamydomonas, noe tilsvarende zooxanthellae hos dinoflagellater eller en rødalge e.g. Porphyra.
Apikoplasten inneholder biosynteseveier for fettsyrer, isoprenoider, aminosyrer og hem som er livsnødvendig for parasitten. Apikoplastene ble oppdaget via et sirkulært ekstrakomosomalt DNA i Plasmodium lophurae som gir fuglemalaria i ender. Stoffer som blokkerer for aktiviteten til apikoplaster kan være mulige legemidler mot parasittene.
Litteratur
Egea, N & Lang-Unnasch, N: Phylogeny of the large extrachromosomal DNA of organisms in the phylum Apicomplexa. Journal of Eukaryotic Microbiology 42, 679–684 (1995). doi: 10.1111/j.1550-7408.1995.tb01615.x
wikipedia
Tilbake til hovedside
Publisert 12. mars 2024 10:03
- Sist endret 12. mars 2024 10:04