Beinfisk

Beinfisk (Osteicthyes, gr. osteon - bein; ichthys - en fisk; eng. bony fishes) er fisk som har skjelett av bein som erstatter brusk, og som dannes på innsiden av brusken (endochondralt bein; gr. endon - inne i; chondros - brusk).

Underklasse Actinopterygii (strålefinnete fisk), infraklasse Chondrostei (stør/bruskganoider), infraklasse Neopterygii, underklasse Sarcopterygii (kvastfinnefisk), infraklasse Actinistia og

infraklasse Dipnoi (lungefisk). Systematikken på disse endrer seg.

Beinfisk

Beinfisk og bruskfisk utviklet seg i Devon. Beinskjelettet med mange ryggvirvler lagrer kalsium.  En strømlinjeformet kropp gir liten motstand når de beveger seg i vannmassene, og med bevegelige finner manøvrer beinfiskene lett, sammenlignet med bruskfiskenes stive finner. Finnene har beinstråler, og huden har beinskjell.  Gassutvekslingen skjer ved å trekke vann forbi fire-fem par par kamformete gjeller dekket av et beskyttende gjellelokk (operculum) med beinplater festet til muskler. Vannet trekkes inn gjennom munnen og svelget og ut mellom gjellende ved bevegelser av gjellelokket og ved sammentrekninger av muskler i gjellekammeret. Dette gir en mer effektiv respirasjon siden det skapes et undertrykk når gjellelokkene presses utover. Dette gjør at fiskene kan puste selv om de står stille. Septene mellom gjellespaltene er små. Primitive beinfisk har sprøytehull. Svømmeblæren som ligger på dorsalsiden av fordøyelsessystemet er avledet fra spiserøret, og fisk har sjelden lunger. Gass kan overføres mellom blod og svømmeblære og gir passende oppdrift. Beinfiskene har ytre befruktning hvor mange egg befruktes med sperm (melke), men  noen er ovovivipare eller vivipare.  Beinfiskene er den dominerende gruppen av fisk i vår tid. Også andre fisk hadde skjelett av bein (acanthodier, ostracodermer og placodermer). Osteicthyes er et polyfyletisk taxon.

Underklasse Strålefinnete fisk (Actinopterygii) (gr. aktis - stråle; pterygion - liten vinge; eng. ray-finned fishes)

Ca. 30.000 arter. Finnene avstivet av få lange beinstråler som stråler ut fra redusert skjelett. Bevegelsen av finnene er kontrollert av muskler. Halefinnen er heterocerk hos primitive former og homocerk hos evolusjonsmessig avanserte former. Det er diamantformete ganoide skjell hos primitive former, mens avanserte former har overlappende rader med lette tynne og fleksible ktenoide skjell (gr. kteis - kam) eller runde sykloide skjell. Ål mangler skjell. Hudkjertler produserer slim.  Luktgruber finnes på ryggsiden av hodet og har to ytre åpninger, men luktsekkene har ikke åpning til munnen. Respirasjon med gjeller støttet opp av gjellebuer og dekket av et gjellelokk. Har ikke kloakk. Hjertet har sinus venosus, udelt atrium og ventrikkel. Ett sirkulasjonssystem med 4 aortabuer. Røde blodlegemer har kjerne. Ekskresjonssystemet har parvise opistonefriske nyrer. Atskilte kjønn og ytre befruktning. Hjerne med liten storehjerne (cerebrum), med lukt- og synslapper, lillehjerne (cerebellum). Ti par kranialnerver og 3 par semisirkulære kanaler.

    De første strålefinnete fisk kalles paleoniscider. Paleoniscidene i Paleozoikum var små, hadde store øyne, en ryggfinne, heterocerk halefinne og tykke ganoide skjell. Fra paleoniscidene utviklet det seg to hovedlinjer: 1) bruskbeinfiskene (Chondrostei/chondrosteaner, gr. chondros - brusk; osteon - bein), med stør og bikirer som dagens representanter og 2) Neopterygii/neopteryger (gr. neos - nye; pteryx - finne/fjær) hvor en linje utviklet seg til dagens pansergjedder og dynnfisk, mens hovedlinjen gikk til de moderne ekte beinfiskene kalt teleostene (gr. teleos - perfekt; osteon - bein).

Infraklasse Stør/bruskganoider (Chondrostei) (gr. chondros - brusk; osteon - bein; eng. sturgeons, chondrosteans)

Minner om hai, med heterocerk halefinne. Uten ryggvirvler. Bruskbuer over chorda. Har både sprøytehull og gjellelokk. Rostrum har føletråder. Uten tenner som voksne. Munnen kan krenges ut. Lever av bunndyr. Føletrådene med luktorgan. Tilpasset mudder. Har svømmeblære. Eggene legges på bunnen i elvene som renner ut i Svartehavet. Anadrome og stasjonære stammer.

Orden Stører (Acipenseriformes)

Familien Stører (Acipenseridae)

Egentlige stør (Acipenser). 5 langsgående rekker med beinplater hvorav en midt på ryggen. Liten munn uten tenner. Munnen kan krenges ut. Lang snute med følehår. De fleste lever i havet, men går opp i elver i yngleperioden. Sterlett (Acipenser ruthenus). Beluga (Huso huso). Stør (Acipenser sturio). Kaluga (Huso dauricus).

Familien Spadestør (Polydontidae)

Snuten plateformet. Silapparat fra gjellebuene. Misissippispadestør (Polydon spathula). Kinaspadestør (Psephurus gladius) i Yangszijiang.

Orden Bikirer (Polypterini/Polypteriformes) (eng. bichirs)

Slekten Polypterus med ruteformete skjell med tykt ganoinlag. Ryggfinnen oppdelt i småfinner med en kraftig pigg forhan hver. Homocerk halefinne. Beinskjelett med strupeplater. Sprøytehull uten gjelle. Polypterus bichir/senegalus lever i elver og sjøer i Afrika. Slekten Calamoichthys er åleformet og mangler bukfinner. Nigeriabikir (Erpetoichthys calabaricus).

Orden Dynnfisk og pansergjedder (Amiiformes/Semionotiformes)

Familie Pansergjedder (Lepisosteidae)

Pansergjedder langstrakt med lang snute. Heterocerk hale (gr. heteros - annen; kerkos - hale) hvor ryggsøylen kommer ut i den øvre fliken på halefinnen.  Kort ryggfinne plassert langt bak. Ganoide skjell med tykt ganoinlag. Elver og sjøer i N-Amerika. Spadepansergjedde (Atractosteus spatula). Langsnutet pansergjedde (Lepisosteus osseus).

Familien Dynnfisk (Amiidae)

Slekten Amia har tynne og glatte skjell. Homocerk halefinne. Lang ryggfinne. Mangler sprøytehull. Har gjeller og svømmeblæren er utviklet til lunge. Ved lav temperatur og liten kroppsaktivitet bruker de gjeller. Ved høyere temperatur med økt aktivitet tar de i bruk lungene. Dynnfisk (Amia clava) i ferskvann i N-Amerika.

Orden Ålefisker (Apodes/Anguilliformes)

Ålefamilien (Anguillidae)

Ålefisker er langstrakte hvor ryggfinnen, halefinnen og gattfinnen er sammenhengende. Mangler bukfinner. Små skjell, eller kan mangle skjell. Små øyne og liten gjelleåpning. Europeisk ål (Anguilla anguilla) har gytevandringer studert bl.a. dansken Johann Schmidt. Ål er katadrome og lever mesteparten av livssyklus i ferskvann og vandrer ut i havet for å gyte. Eggene klekkes til pilbladformete yngel kalt bladål (leptocephaluslarver), som Golfstrømmen i løpet av ca. 3 års tid forflytter til Europa, ved metamorfose omdannes til gjennomsiktig glassål, tidligere kalt leptocephali (gr. leptos - slank; kephale - hode), som man trodde var en egen art (Leptocephalus brevirostris). Glassål vandrer opp i elver og via metamorfose omdannes til  gulål som lever elver. Ved kjønnsmodning omdannes gulål til  blankål som vandrer ut av elva til havet. Blankålen får større øyne og større finner og forflytter seg til Sargassohavet. Ålen gyter i Sargassohavet på 300-1000 m dyp, og dør deretter. Eggene flyter opp (larveutvikling), og larvene (leptocephaluslarver,  leptokefaler, gr. leptos - slank; kephale - hode) flyter med Golfstrømmen og etter ca. to år når de midtatlanteren og etter ytterligere ett år når de kysten som flattrykt bladål med stort volum. Deretter gjennomgår de metamorfose, taper 75% av vekten og synker ned på bunnen.Leptokefalene omdannes til glassål som finnes på grunt brakkvann. Glassålen får pigmenter og blir gulål med stor munn og god luktesans. Det er spesielt hunnene som vandrer opp i elvene, og hannene blir igjen i brakkvannet ved elveutløpet. Etter 5-6 år i ferskvann skjer det igjen forvandling (metamorofse)  til blankål tilpasset livet i havet, og har sølvblank buk og mørkefarget rygg (pelagisk kamuflasje). Innvollene skrumper inn, anus gror igjen. Den svømmer nå tilbake til Sargassohavet for å parre seg og gyte. I vandringen anvendes muligens et magnetisk kompass. Kjønnsorganene utvikles først når det er behov for dem under parringen.  Til forskjell fra atlanderhavslaksen, vandrer ikke ål tilbake til opprinnelseselv. Blodet til ål inneholder et ichthyotoksin som virker hemolyttisk. Europeisk ål er en utrydningstruet art. Årsakene til nedgangen i bestanden er sammensatt og skyldes en kombinasjon giftstoffer (polyklorerte bifenyler (PCB) og dioksiner akkumuleres i fettet, ålefiske med bl.a. glassålfangst i Europa, ål drept i vannkraftturbiner, demninger og sluser som forstyrrer vandringsveier, rundmarken ålens svømmeblæremark Anguillicoloides crassus, og herpesvirus hos ål Herpesvius anguillae. Japansk ål (Anguilla japonica) hvor leptocephaluslarver omdannes til glassål vandrer opp i elver i Kina, Korea, og Japan, blir til gulål, så etter noen år i ferskvann videre til blankål som vandrer ut i havet for å gyte, eggene omdannes til pilebladformete larver i saltvann. Opprinnelig var svømmeblæremark vanlig i japansk ål og lite skadelig, men har spredd seg til europeisk ål. Det har alltid vært mye mystikk knyttet til ålens reproduksjon og vandringer. Aristoteles i Historia animalium (Dyrenes historie) mente at ål ble laget fra leire. Den danske biologen Ernst Johannes Schmidt (1877-1933) som ble leder av den fysiologiske avdelingen ved Carlsberglaboratoriet, startet med studier av røttene hos mangrove på Ko Chang, Thailand, men ble deretter opptatt av gyting og reproduksjon hos europeisk ål. Schmidt målte størrelsen på ålelarvene  i Atlanterhavet og Middelhavet funnet på forskjellig sted og tid, og fant at de måtte ha et felles opprinnelsessted, bekreftet på  en Dana-ekspedisjon til Sargassohavet 1920-1922. Danskene hadde oseaniske ekspedisjoner med flere fartøy med navn Dana

Familien Murener (Murraenidae)

Europeisk murene (Muraena helena) mangler brystfinner og bukfinner.

Familien Havåler (Congridae)

Havål (Conger conger) mangler skjell. Havål har vertikale gytevandringer. Hunnen har en plugg av kalk i egglederen og eggene legges på store havdyp.

Familien Sneppeåler (Nemichtyidae)

Sneppeål (Nemichthys scolopacea).

Familien Colocongridae

Familien Myrocongridae

Familien Langhalsåler (Derichthyidae)

Familien Røråler (Heterocongridae)

Familien Sagkjeveåler (Serrivomeridae)

Familien Slangeåler (Ophichthidae)

Familien Snylteåler (Simenchelyidae)

Familien Strupegjelleåler (Synaphobranchidae)

Orden Piggåler (Notacanthiformes)

Dypvannsfisker med skjell.

Familien Piggål (Notacanthidae)

Nordlig piggål (Notacanthus chemnitzii)

Familiene Halosauridae; Lipogenyidae.

Orden Tarponer (Elopiformes)

Allbulide (Albula vulpes). Atlanterhavstarpon (Tarpon atlanticus). Tipunder (Elops saurus).

Underklasse Ekte beinfisk (Teleostei)

(gr. teleos - perfekt; osteon - bein)

Ekte beinfisk finnes i alle habitater på jorda med vann. De har et hardt beinskjelett bestående av kalsiumfosfat. Beinfiskene har regelmessige taklagte skjell i dermis dekket av en epidermis med slimkjertler som skiller ut slim. Slimet reduserer motstanden ved svømming og beskytter mot infeksjoner.  Skjellene kan mangle eller bli erstattet av forbeining. Finnene, som med gunstig plassering gir stor manøvreringsdyktighet og fart, støttes opp av beinstråler og kan foldes sammen. Ryggfinnen kan være modifisert til "fiskestang", giftpigg, eller sugeplate. Symmetrisk homocerk halefinne. Rudimentær hjertekjegle erstattes av godt utviklet bulbus arteriosus. Gjellelokkene har forbeininger. Fiskene puster ved å trekke vann forbi fire til fem par med gjeller i et kammer dekket av et gjellelokk (operculum). Vannet kommer inn gjennom munnen, ned i svelget og ut forbi gjellene. Muskler beveger gjellelokket og gjellekammeret slik at fiskene kan puste når de står stille. Svømmeblæren brukes både til respirasjon og og regulering av oppdrift, hvor høyt i vannmassene fiskene skal stå. Gasstrykket i svømmeblæren reguleres ved overføring av gass mellom blod og svømmeblære.  Kjevene blir mer velutviklete, og noen av gjellebuene blir hos noen utviklet til svelgkjever som kan brukes til knusing og tygging. Beinfiskene har et lateralt sidelinjeorgan med en rad med porer på hver side av kroppen. De fleste fisk er ovipare.  Metamorfose fra larvestadium.

   Beinfiskene utviklet seg i ferskvann og bruskfiskene i saltvann og det var mange former i Devon. Flesteparten av dagens fisker er strålefinnete fisk (Acinopterygii).

Orden Karpe- og dvergmallefisker

Familien Karpefisk (Cyprinidae)

Østlige innvandrere. ca. 1300 arter og 14 arter hos oss. Munn uten tenner, men nedre svelgbein kraftig utviklet og knuser maten mot hornplate i svelgtaket. Asp (Aspius aspius). Brasme (Abramis brama). Flire (Blicca bjoerkna). Gullfisk (Carassius auratus). Grundling/sandkryper (Gobio gobio). Gullbust (Leuciscus leuciscus).  Gullfisk (Carassius auratus). Karpe (Cyprinus carpio). Karuss (Carassius carassius) kan leve med lav oksygenkonsentrasjon (hypoksis) og kan finnes i gamle gårdsdammer og brønner. Laue (Alburnus alburnus).  Mort (Rutilus rutilus). Regnlaue (Leucaspius delineatus). Suter (Tinca tinca). Stam (Leuciscus cephalus). Sørv (Scardinius erythropthalamus). Vederbuk (Leucicsvus idus). Ørkyt (Phoxinus phoxinus). Ørkyte er en stimfisk som spiser den samme maten som ørret, og er en effektiv konkurrent. Den hevder ikke revir på samme måten som ørret, og har effektiv formering. Den representerer et betydelig problem når den sprer seg i bekker, elver og vann med ørret. Kan bli spredd med settefisk. Ørkyte ble tidliger spredd da man brukte ørkyte som levende agn. Ørkyta ble fanget i små teiner med brød som agn, i bekker eller på grunt vann i små vann.  Man festet kroken under ryggen på den levende ørkyta. Da fisket var ferdig ble ofte ble overskudd av ørkyte sluppet ut i vannet, noe jeg selv har vært med på i Aurskog-Høland, uvitende som man var den gang. Dyrking av dypvannsris kan kombineres med oppdrett av karpefisk.

Familien Dvergmalle (Ameiuridae)

Malle har yngelpleie. Hannen og hunnen passer ungene. I Nilen finnes en malle som er lys på ryggen og svart under buken og er en ryggsvømmer.

Orden Sildefisker (Clupeiformes)

Familien Sildefisker (Clupeidae)

Skjell som lett faller av. En ryggfinne. Mangler eller har svake tenner. Utydelig sidelinje. Sild (Clupea harengus) går i stim, har store øyne og er underbitt. Planktonspiser. Den har pelagisk kamuflasje med mørk rygg og blank buk. Går høyt i vannmassene om dagen og dypt om natten. Atlantoskandisk sild. Murmansksild. Har også stasjonære stammer. Silda gyter langs kysten i området Bohuslän til N-Norge. Eggene synker ned på steinbunn og bare de øverste lagene med egg får nok oksygen til å bli klekket. Flere millioner tonn med egg etter en gyting. 3-5 ukers klekking og yngelen driver nordover som mussa. Sildeyngelen er lang og gjennomsiktig. Etter 3-4 leveår blir den moden og går ut av vekstområdet til overvintringsområde. Sild har forskjellige benevnelser avhengig av alder: mussa (1 år), bladsild (2 år) som er liten og mager, feitsild (3-5 år) som utvikler gonader og foretar prøveinnvandringer, moden storsild og varsild (moden). Sild fra gyteområder langt nord beiter ved Svalbard og sild fra mer sørlige gyteområder beiter ved Island. Noen årsklasser er svært tallrike. Sild og sildeyngel er viktig matkilde for fisk og sjøfugl, og spekkhoggere. Fiskepopulasjoner har svingninger likt andre populasjoner, men grunnet bl.a. overfiske av småsild og feitsild et "sildeeventyr" basert på snurpenot (ringnot), ekkolodd, kraftblokk,  en effektiv og moderne kystfiskeflåte og havfiskeflåte (trålere) ble det på 1960-1970-tallet en kollaps i sildebestanden. Næringstilgang via planteplankton og zooplankton, havstrømmer, vanntemperatur og predasjon er andre faktorer som påvirker fiskebestander.Fangstkvoter og bestandsundersøkelser har nå bidratt til en økt bestand av norsk vårgytende sild. 

Brisling (Sprattus sprattus) har sagtannet buk. Sardin (Sardina pilchardus). Stamsild (Alosa fallax) og Maisild (Alosa alosa) går opp i ferskvann for å gyte. Gyter om våren og larven går ut i sjøen like etter klekking. Searsia skiller ut celler som gir lyspunkter og brukes i forsvar.

Familien Ansjos (Engraulidae)

Ansjos (Engraulis encrasicholus). Anchoveta er en fisk som fanges i store mengder utenfor kysten av Peru.

Familien Tannhodesild (Denticipitidae)

Denticeps clupeoides i elver i V-Afrika.

Familien Rovsild (Chirocentridae)

Rovsild (Chirocentrus dorab).

Orden Osteoglossiformes

Familien Beintungefisker (Osteoglossidae)

Arapaima (Arapaima gigas). Arawana (Osteoglossum bicirrosum). Fanntang (Heterotis niloticus).

Familien Sommerfuglfisk (Pantodontidae)

Sommerfuglfisk (Pantodon buchholtzi).

Orden Mormyriformes

Familien Mormyrider (Mormyridae)

Elefantsnabelfisk (Gnathonemus). Mormyrops; Mormyrus; Marcusenius.

Familien Notopteridae

Knivbladfisk (Notopterus). Papyrocranus. Barrygget knivfisk (Xenomystus).

Familien Gymnarchidae

Nilmormyride (Gymnarchus niloticus).

Familien Måneøye (Hiodontidae)

Gulløye (Hiodon alosoides). Måneøye (Hiodon tergisus).

Overorden Laksefisk, gjedder og vassild (Protacanthopterygii)

Orden Laks (Salmoniformes)

Familien Laksefisk (Salmonidae)

Laksefisk har fettfinne uten stråler mellom ryggfinne og halefinne. Atlanderhavslaks (Salmo salar), ørret/aure (Salmo trutta) og røye/rør (Salvelinus alpinus) er vestlige innvandret fisk som er anadrome. Laks som yngel, parr (3-6 år), smolt (18-20 cm), umodne og modne. Flere utvandringer i sjøen og alle er modne etter 4. utvandring. Laksen gyter på grus- og steinbunn i elven hvor laksehannene sikrer seg revir. Gytingen skjer i gytegroper og eggene dekkes delvis med grus.  Laksefisk her egg fra ovariet som lagres i bukhulen. Stasjonær og anadrom sjørøye finnes bare fra 65o nord og nordover. Lenger sørover går ingen ut i havet. Sjøørret finnes langs hele kysten. Oppvekstområde for all laks utenfor kysten av N-Norge. Laks har en svakt kløftet hale og de fleste prikkene finnes på sidelinjens overside. Hos ørret finnes også prikker under sidelinjen, og hale er rett avskåret. Røye har hvite prikker på en mørk kropp. Mens atlanterhavslaks kan returnere til havet etter gyting og ha flere gjentatte gytevandringer, så har de 7 artene med stillehavslaks (Oncorhyncus) bare en gytevandring opp i elven for deretter å dø. Det er flere hypoteser om hvordan laksen finner tilbake til gyteelven bl.a. basert på lukt, eller navigering etter sol eller magnetfelter. I tillegg baserer den seg på havstrømmer. Regnbueørret (Salmo irideus/Onchorhyncus mykiss) fra Amerika brukes til damoppdrett. Fjellørret (Salmo alpinus). Bekkerøye (Salvelinus fontinalis). Kanadarøye (Salvelinus namaycush). Ketalaks (Oncorhynchus keta).  Kongelaks (Oncorhynchus tshawytscha). Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha). Lagesild (Coregonus albula). Røye (Salvelinus alpinus). Sik (Coregonus lavaretus) er overbitt og har store skjell. Harr (Thymallus thymallus) har en høy midtstilt ryggfinne.

Familien Vassild (Argentinidae)

Vassild (Argentina silus). Strømsild (Argentina sphyraena). Strømsild er marin laksefisk. Strømsild og vassild på store dyp.

Familien Lodde/krøkler (Osmeridae)

Lodde (Mallotus villosus). Gullaks (Argentina silus). Lodde har cirkumpolar utbredelse. Lodde har kjønnsdimorfi. Faks langs sidelinjen. Hannen stor gattfinne. Hunnen kalle sillodde. Lodda er kjønnsmoden som 2-åringer og gyter om våren og sommeren. Store stimer med lodde vandrer ned til Finnmark og Murmansk for å gyte (sommerlodde). Hann- og hunnfisk låser seg fast side og side i en glidelås. 14 dagers klekking. Flesteparten blir modne etter 3 år og gyter i februar-mars. De fleste hannfisken dør etter gyting og hunnen vandrer tilbake til Barentshavet. Sommerlodde. Kjønnsmodne høsten annet leveår. Vinterlodde 2-3 år før modnet. Mars april. Torsken følger lodda. Loddefisket overtok etter kollaps i sildefiske på 1960-tallet, helt til 1985 hvor bestanden med lodde kollapset. Det samme gjorde torskebestanden på slutten av 1980-tallet. I 1977 fikk Norge som kyststat råderett over en sone på 200 nautriske mil ut fra kysten, og etterhvert en gråsoneavtale med Russland. Krøkle (Osmerus eperlanus) gyter om våren.

Familien Havkrøkle (Microstomatidae)

Grønlandshavkrøkle (Nansenia groenlandica)

Familien Ayu (Plecoglossidae)

Familien Galaksider (Galaxiidae)

Familien Sørharrer (Prototroctidae)

Familien Sørkrøkler (Retropinnidae)

Familien Glasskrøkler (Salangidae)

Familien Dyphavskrøkler (Bathylagidae)

Familien Dyphavssild (Alepocephalidae)

Familien Bathyprionidae

Orden Gjeddefisker

Familien Gjedder (Esocidae)

Gjeddefisker er altetende rovfisk med lang kropp i ferskvann. Stort gap med mange tenner.  Yngel har sugemunn. Gatt- og ryggfinnen like lange plassert bak på kroppen. De største gjeddene er hunnfisk. Gjedde (Esox lucius).

Familien Hundefisker (Umbridae)

Dallia; Novumbra; Umbra;

Orden Laksesild/lysfisk (Stomiatiformes/Stomiformes)

Dyphavsfisk med lysorganer, øyne på stilk og børsteformete tenner.

Familien Laksesild (Gonostomatidae/Maurolicidae/ Scopelidae)

Lever på store dyp. To ryggfinner og den bakerste er fettfinne. Laksesild (Maurolicus muelleri). Hvit lysfisk (Cyclothone alba).

Familien Lysfisk (Gonostomatidae)

Lysfisk (Thaleichthys pacificus).

Familien Børstemunner (Gonostomatidae)

Familien Hoggormfisker (Chauliodontidae)

Hoggormfisk (Chauliodus sloani)

Familien Skjelldraker/stomiatider (Stomiatidae)

Storkjeft (Stomias boa ferox)

Familien Knutetannfisker (Astronesthidae)

Familien Løskjevefisker (Malacosteidae)

Familien Svartdraker (Idiacanthidae)

Familien Skjelløse svartdraker (Melanostomiatidae)

Familien Perlemorfisk/sølvøkser (Sternoptychidae)

Flekket perlemorfisk (Argyropelecus hemigymnus) har vendt øynene oppover. Stor perlemorfisk (Argyropelecus olfersii). Pigghalet perlemorfisk (Argyropelecus aculeatus).

Orden Lysprikkfisker (Myctophiformes)

Familien Lysprikkfisk (Myctophidae)

Brun lysprikkfisk (Lampanyctus macdonaldi). Liten lysprikkfisk (Myctophum punctatum). Nordatlantisk lysprikkfisk (Protomyctophum arcticum). Nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale). Stor lysprikkfisk (Notoscopelus kroeyeri).

Familien Neoscopelidae

Orden Øglefisk (Aulopiformes)

Familien Aulopodidae

Familien Bombayender (Harpadontidae)

Familien Dolktannfisk (Anotopteridae)

Familien Grønnøyefisker (Chlorophthalmidae)

Familien Laksetobis (Paralepididae)

Liten laksetobis (Notolepis rissoikroeyeri). Stor laksetobis (Paralepis coregonoides)

Familien Perleøyefisk (Scopelarchidae)

Familien Øglefisk (Synodontidae)

Familiene Omosudidae; Evermannelidae; Scopelosauridae

Overorden Karpelaks/karpefisker/maller/melkefisker (Ostariophysi)

Orden Karpefisker (Cypriniformes)

Familien Karper (Cyprinidae)

Alle karpefisker lever i ferskvann. Har en ryggfinne. Mangler tenner bortsett fra de nedre beina i svelget som har knusetenner som presses mot en tykk hornplate på undersiden av kraniet. Skjeggtråder ved kanten av munnen. Karpe (Cyprinus carpio) i dammer. Karuss (Carassius carassius) i brønner og dammer. Gullfisk (Carassius auratus) er akvariefisk som tåler lave konsentrasjoner med oksygen. Asp (Aspius aspius). Brasme (Abramis brama) med høy sammentrykt kropp. Flire (Blicca bjoerkna). Gullbust (Leuciscus leuciscus). Laue (Alburnus alburnus) som stim i overflaten og har skjell som lett løsner. Mort (Rutilus rutilus) med røde øyne (rød iris) og lyserøde finner.  Stam (Leuciscus cephalus). Suter (Tinca tinca). Sørv (Scardinius erythrophthalamus) med røde finner og øyne, men skilles fra mort ved at bukfinnene er plassert foran ryggfinner. Vederbuk (Idus idus). Ørkyt (Phoxinus phoxinus).

Familien Sandsmetter (Cobitidae)

Langstrakte. Forbeinet vegg i svømmeblæren. Sandsmett (Cobitis taenia). Misgurnus fossilis

Familien Sugekarper (Catostomidae)

Orden Karpelaks (Characiformes)

I ferskvann i Afrika og S-Amerika. Vanligvis fettfinne.

Familien Karpelaks (Characidae)

Egentlige Tetraer (Tetragonopterus) med akvariefisk. Piraya (Serrasalmus piraya) lever i elver i S-Amerika, har sagtakkete tenner og kan spise fisk, fugl og frosk. Slørpiraya (Cataprion). Sølvdollar (Metynnis/Myleus). Tigerfisk (Hydrocynus).

Familien Blyantfisk (Lebiasinidae)

Familien Øksefisker (Gasteropelecidae)

Familiene Citharinidae; Ctenolociidae; Distichodontidae; Erythrinidae; Hepsetidae; Ichtyoboridae.

Familien Gymnotidae

Åleformete. Lang gattfinne. Mangler rygg og bukfinne. Elektrisk ål (Electrophorus electricus),

Orden Maller (Siluriformes)

Mangler skjell. Kan ha skjeggtråder og fettfinne.

Familien Kanalfisk/dvergmaller (Ictalurus)

Dvergmalle (Ictalurus nebulosus).

Familien Antennemaller (Pimelodidae)

Familien Eurasiske maller (Siluridae)

Malle (Silurus glanis).

Familien El-maller (Malapteruridae)

Familien Nordamerikanske maller (Ictaluridae)

Familien Korallmaller (Plotosidae)

Familien Korsmaller (Ariidae)

Familien Kjølmaller (Doradidae)

Familien Pansermaller (Callichthyidae)

Familien Piggmaller (Bagridae)

Familien Sisorider (Sisoridae)

Familien Snyltemaller (Trichomycteridae)

Familien Sugemaller/harniskmaller (Loricariidae)

Familien Vendemaller (Mochokidae)

Familien Ålemaller (Clariidae)

Afrikansk ålemalle (Clarias) har et delt respirasjonsorgan som virker som en lunge og befinner seg i et rom over gjellene ved andre til fjerde gjellebue.

Familiene Ageneiosidae; Akysidae; Amblycipitidae; Astroblepidae; Aspredinidae; Auchenipteridae; Cetopsidae; Cetiosudae; Chacidae; Cranoglanidiae; Diplomystidae; Helogeneidae; Heteropneustidae; Hypophthalmidae; Olyridae; Pangasiidae; Schilbeidae; Scoloplacidae;

Orden Melkefisk (Gonorhynchiformes)

Familien Melkefisk (Chanidae)

Chanos chanos.

Familiene Gonorynchidae; Kneriidae; Phractolaemidae.

Overorden Torskefisker og marulker (Paracanthopterygii)

Orden Barbudoer (Polymixiiformes)

Familien Polyixiidae

Atlantisk barbudo (Polymixia nobilis).

Orden Dobbeltsugere (Gobiesociformes)

Familien Dobbeltsugere (Gobiesocidae)

Dobbeltsuger (Diplecogaster bimaculata) legger egg i tomme skjell.

Familien Fløyfisk (Callionymidae)

Gjelleåpninger som små hull. Stort hode og store øyne oppe på hodet. Bryllupsreise opp i det blå.

Vanlig fløyfisk (Callionymus lyra). Flekket fløyfisk (Callionymus maculatus). Liten fløyfisk (Callionymus reticulata).

Familien Draconettidae

Orden Marulker (Lophiiformes)

Første ryggfinnestråle atskilt fra de andre og kan være utformet som fiskestang.

Underorden Breiflabber (Lophioidei)

Familien Breiflabber (Lophiidae)

Breiflabb (Lophius piscatorius) er en kamfluert bunnfisk. Dårlig svømmer og kan ikke gjøre fremspring for å fange bytte. Kan gå på bunnen. Stor munn egnet til å spise mye og sjelden. Tennene hengslet som hos slanger. Tennene vender innover. Underkjeven kan tas ut av ledd. "Fiskestenger" på ryggen som lokker til seg fisk. Egg spres i et flak som tas med strømmen. Egg og larver stiger til havoverflaten, før fisken seinere vender tilbake til bunnen.

Underorden Dyphavsmarulker (Ceratioidei)

Familien Fotballulker (Himantollophidae)

Familien Lyktmarulker (Linophrynidae)

Familiene Caulophrynidae; Centrophrynidae; Ceratiidae; Diceratiidae; Gigantactinidae; Melanocetidae; Neoceratiidae; Oneirodidae;

Underorden Sargassoulker (Antennarioidei)

Familien Chaunacidae

Familien Sargassoulker (Antennariidae)

Familien Ranglefisker (Ogcocephalidae)

Orden Paddefisker (Batrachoidiformes)

Familien Paddefisker (Batrachoididae)

Orden Rovabborer/laksabborer (Percopsiformes)

Familien Hulefisker (Amblyopsidae)

Sørlig hulefisk (Typhlichthys subterraneus). Chologaster. Kentuckyblindfisk (Amblyopsis spelea).

Familien Piratabborer (Aphredoderidae)

Familien Ørretabborer (Percopsidae)

Sandruller (Percopsis omiscomaycus).

Orden Torskefisker/lysinger/skolester (Gadiformes)

Modne egg i ovarium og skilles ut via gattet i motsetning til laksefisk som har egg i bukhulen.

Familien Torsker (Gadidae)

Hos oss to arter. Torsk/skrei (Gadus morhua) har skjeggtråd, overbitt og lys sidelinje. 3 ryggfinner-2 gattfinner. Thorrfiskr har gitt navnet thorskr. Kjønnsmoden etter 4-14 år. Kysttorsk (taretorsk) er stasjonær og lever i tange- og tareskoger. Skrei (skrida - vandre) vokser opp i Barentshavet og har gytevandringer til Loften. Umoden torsk (loddetorsk) har næringsvandringer til Finnmarkskysten og kysten av Murmansk.  Skreien har lys buk og mørk rygg. Svømmer to mil i døgnet, jfr. laksen 10 mil. Rolfsen i Norges dyreliv. Hann og hunnfisken legger seg buk mot buk. 10 kg fisk gir 10 millioner egg. Pelagiske egg. Befruktede egg flyter, mens ubefruktede synker. Effekt av oljeforurensning på vannet.

Lyr (Pollachius pollachius) med krum sidelinje som bøyer seg over brystfinnen. Underbitt, 3 ryggfinner, 2 gattfinner. Blålange (Molva dyptergyia). Femtrådet tangbrosme (Ciliata mustela). Hyse (kolje) (Melanogrammus aeglefinus) er overbitt med 3 ryggfinner-2 gattfinner. Istorsk (Arctogadus glacialis). Sei (Pollachius virens) er underbitt med lys rett sidelinje, og 3 ryggfinner, 2 gattfinner. Skjellbrosme (Phycis blennoides) med en ryggfinne og bukfinne. Hvitting (Merlangus merlangus) med svart flekk ved basis av brystfinnen. Mangler skjeggtråd. Lange (Molva molva) har skjeggtråd, langstrakt kropp med to ryggfinner og en gattfinne. Firetrådet tangbrosme (Rhinonemus cimbrius). Nordlig tangbrosme (Ciliata septentrionalis). Tretrådet tangbrosme (Gaidropsarus vulgaris). Tangbrosme (Gaidropsarus) med 1 ryggfinne-1 gattfinne og 3-5 skjeggtråder. Lake (Lota lota) med 2 ryggfinner-1 gattfinne og eneste torskefisk som lever i ferskvann.  Skjellbrosme (Phycis blennoides). Brosme (Brosme brosme). Paddetorsk (Raniceps raninus). Polartrosk (Boreogadus saida). Øyepål (Boreogadus esmarkii). Skjeggtorsk (Trisopterus luscus). Sypike (Trisopterus minutus). Sølvtorsk (Gadiculus argenteus thori). Kolmule (Micromesistius poutassou). Strandtangbrosme (Gaidropsarus mediterraneus). Sølvtangbrosme (Onogadus argentatus). Lange (Molva molva). Blålange (Molva dipterygiae). Theragra (Theragra finnmarchica). Paddetorsk (Raniceps raninus). Sølvtorsk (Gadiculus thori).

Familien Lysinger (Merlucciidae)

Lysing (Merluccius merluccius)

Familien Skolester (Macrouridae)

Skolest (Coryphaenides rupestris). Småskjellet skolest (Malacocephalus laevis). Spiritist (Coelorhynchus coelorhynchus).

Familien Ålekvabber (Zoarcidae)

Åleformet kropp. Lang rygg- og gattfinne danner en brem med hakk bakerst. Hode med flat underside. Ålekvabbe (Zoarces viviparus) med piggstråler bakerst i ryggfinnen. Vivipar (levende unger).

Familien Ålebrosmer (Ophidiidae)

Arktisk ålebrosme (Lycodes frigidus).  Blek ålebrosme (Lycodes pallidus pallidus). Båndålebrosme (Lycodes eudipleurostictus). Havålebrosme (Lycenchelys muraena).  Marmorert ålebrosme (Lycenchelys kolthoffi). Nordlig ålebrosme (Lycodes rossi). Nettålebrosme (Lycodes reticulatus).  Vanlig ålebrosme (Lycodes vahlii gracilis). Skjellålebrosme (Lycodes squamiventer). Storhodet ålebrosme (Lycodes seminudus). Spisshaldet ålebrosme (Lycodonus flagellicauda). Spitsbergenålebrosme (Gymnelus retrodorsalis). Sørlig ålebrosme (Lycencephelus sarsii). Ulvefisk (Lycodes esmarkii).

Orden Snyltefisk (Ophidiformes)

Familien Snyltefisker (Carapidae)

Snyltefisk (Echiodon drummondi)

Overorden Sølvsidefisk, tannkarper og horngjelfisk (Acantheropterygii)

Orden Horngjelfisker (Beloniformes)

Familien Horngjel (Belonidae)

Horngjel (Belone belone) med lang slank kropp og under- og mellomkjeven forlenget. Grønne bein

Familien Flyvefisker (Exocoetidae)

Store brystfinner kan brukes til sveveflukt over vannet

Exocoetus. Firevinget flyvefisk (Cypsilurus heterurus).

Familien Halvnebber (Hemirhamphidae)

Familien Risfisker (Adrianichthyidae)

Familien Makrellgjedde (Scombrescocidae)

Makrellgjedde (Scomberesox saurus)

Orden Sølvsidefisk (Atheriniformes)

Familien Stripefisker (Atherinidae)

Familien Regnbuefisker (Melanotaeniidae)

Familiene Bedotiidae; Dentathesinidae; Isonidae; Phallostethidae; Telmatherinidae.

Orden Tannkarper (Cypronodontiformes)

Lever i fersk- og brakkvann i tropene. Vivipare. Kjønnsdimorfi. Mange akvariefisk.

Familien Eggleggende tannkarper (Cyprinodontidae)

Familien Fireøyefisker (Anablepidae)

Anableps har øyne delt i to som henholdsvis kan brukes over og under vann.

Familien Guppyfisker/ungefødende tannkarper (Poeciliidae)

Guppy (Lebistes reticulatus)

Sverddrager (Xiphophorus helleri) hvor hannen har halefinne med lang nederdel. Moskitofisk (Gambusja affinis).

Familiene Aplocheilidae; Fundulidae; Goodeidae; Profundulidae; Rivulidae; Valencidae.

Overorden Piggfinnefisker (Acanthopterygii)

Omfatter mer enn halvparten av nålevende fisk. Kan enten ha to ryggfinner hvor den første er piggfinnet og den andre har bløte stråler, eller sammenhengende ryggfinner hvor de første strålene har pigger.

Orden Beryxfisker (Beryciformes)

Familien Beryxer (Berycidae)

Beryx/brudefisk (Beryx decadactylus)

Familien Blinkfisk (Anomalopidae)

Familien Ekornfisker (Holocentridae)

Familien Konglefisker (Monocentridae)

Familiene Barbourisiidae; Cetomimidae; Diretmidae; Gibberichtyidae; Kasidoroidae; Korsogasteridae; Melamphaeidae; Rondeletiidae;

Orden Båndfisker (Lampridiformes)

Familien Egentlige båndfisker (Lophotidae)

Familien Hårfisker (Mirapinnidae)

Familien Laksestørjer (Lampridae)

Laksestørje (Lampris guttatus)

Familien Sildekonger (Regalecidae)

Sildekonge (Regalecus glesne) båndformet opptil 6 meter lang.

Familien Sølvkveiter (Trachipteridae)

Sølvkveite/vågmerr (Trachipterus arcticus) opptil 3 meter lang.

Familien Stornesefisker (Megalomycteridae)

Familiene Atelepodidae; Eutaeniphoridae; Stylephoridae; Veliferidae.

Orden Fastkjevete fisker (Tatraodontiformes)

Familien Månefisker/klumpfisker (Molidae)

Månefisk (Mola mola) er pelagiske og store sammentrykte. Høy rygg- og gattfinne.

Familien Avtrekkerfisker (Balistidae)

Avtrekkerfisk (Balistes carolinensis) vanlig på korallrev.

Familien Aracanider (Aracanidae)

Familien Koffertfisker (Ostraciontidae)

Familien Kulefisker (Tetraodontidae)

Kulefisk (Arothron hispidus) øker i størrelse ved å ta opp vann, brukes som forsvar.

Familien Trepiggfisker (Triacanthidae)

Familien Triodontidae

Orden Flygeknurrer (Dactylopteriformes)

Flyveknurr (Dactylopterus) hvor den bakre del av brystfinnen er utformet som vinger.

Orden Flyndrefisk/ flatfisk (Pleuronectiformes/Heterosomata)

Familien Flyndrer (Pleuronectidae)

Flattrykte og elipseformete. Assymmetriske lever på bunnen, med øyne på samme siden vender opp, enten den høyre eller venstre avhengig av art. Undersiden hvit og oversiden farget. Skjev munn, størst på blindsiden. Mellom- og underkjeven sterkest utviklet. Lange rygg- og gattfinner. Bukfinner under eller foran brystfinnene. Gattet foran. Larvene har normal symmetri med øyne på hver side. Bunnfisk som mangler svømmeblære. Pelagiske egg som gir symmetriske larver med svømmeblære og lite farge. Seinere flyttes øyet hvor bl.a. NO deltar. Var er venstrevendt med venstre side opp.  Nordlig og sørlig utbredelse. Kveiter høyrevendt og nordlig utbredelse. Skrubbe (Pleuronectes flesus) med beinknuter langs sidelinje og finnebrem. Kan være rødflekket. Rødspette (Pleuronectes platessa) med beinknuter på hode/gjellelokk, og røde flekker på ryggsiden. Sandflyndre (Limanda limanda) med sidelinje i bue rundt brystfinna. Helleflyndre/kveite (Hippoglossus hippoglossus) er høyrevendt med rett eller innbuktet halefinne. Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) med venstre øyet foran ryggfinnen og er en art på dypt vann. Gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides) med utbuktet halefinne. Lomre (Microstomus kitt). Smørflyndre (Glyptocephalus cynoglossus).Glasstunge (Buglossidium luteum). Tunge (Solea solea).

Familien Tungevarer (Bothidae)

Tungevar (Arnoglossus laterna).

Familien Piggvar (Psettodidae)

Piggvar (Psetta maxima) med beinknuter i huden.

Familien Varer (Scophthalmidae)

Venstrevendt med begge øyne på venstre side. Sørlig utbredelse. Paralelle stråler i bukfinnen. Underbitt. Slettvar (Scophthalamus rhombus).  Glassvar (Lepidorhombus whiffiagonis). Småvar (Phrynorhomubus norvegicus). Hårvar (Aeugopterus punctatus).

Familien Hundetunger (Cynoglossidae)

Familien Tunger (Soleidae)

Høyrevendt. Overbitt med liten munn. Ryggfinnen begynner ved framkanten av snuten. Sørlig utbredelse. Tunge (Solea solea) er overbitt. Glasstunge (Buglossidium luteum).

Orden Gjelleåler (Synbranchiformes)

Familien Synbranchidae

Ferskvannsfisk. Synbranchus marmoratus kan gå i dvale i tørkeperioder. Risål (Monopterus albus).

Orden Sanktpeterfisker (Zeiformes)

Familien Villsvinsfisker (Caproidae)

Villsvinfisk (Capros aper)

Familien St.Petersfisk (Zeidae)

Sanktpeterfisk (Zeus faber).

Familiene Grammicolepididae; Macrurocyttidae; Oreosomatidae; Parazenidae;

Orden Ulkefisker (Scorpaeniformes/Scleroparei)

Ulker er trege og grådige bunndyr med stort hode. De mangler svømmeblære. Naken hud eller med beinplater. To ryggfinner, paddeulke har en. Gyter i strandbeltet om vinteren eller våren. Kamuflert og kan variere fargen. Dårlige svømmere men kan gjøre raske fremstøt. Eggene befruktes inne i unnen. Under parringen holdes hunnen av brystfinnene til hannen. Eggene legges på bunnen mellom steiner og tang. Hannen passer på eggene. Etter klekking pelagiske.

Familien Ulker (Cottidae)

Stort hode med stor munn. Mangler skjell og har istedet knuter og torner i huden. Mangler svømmeblære. Arktisk knurrulke (Triglops pingelii). Dvergulke (Taurulus bubalis). Glattulke (Gymnocanthus tricuspis). Hornulke (Myxocephalus quadricornis). Hvitfinnet steinulke (Cottus bogio). Krokulke (Artediellus atlanticus europeus). Nordlig knurrulke (Triglops murrayi). Pansersulke (Agonus cataphractus). Piggulke (Taurulus liljeborgi). Steinulke/steinsmett (Cottus poecilopus). Tornulke (Icelus bicornis). Vanlig ulke (Myxocephalus scorpius).

Familien Uer (Scorpaenidae)

Uer/havuer (Sebastes marinus) med rød farge og skjell med pigger. Indre befruktning. Føder levende unger. I Barentshavet lever hunner og hanner i lag. Oktober-november befruktning. Hunnene går sørover og ungene driver nordover med strømmen før de bunnfelles. Etterpå går hunnene tilbake til hannene i Barentshavet. Lusuer (Sebastes viviparus). Snabeluer (Sebastes mentella).

Familien Panserulker (Agonidae)

Hode og kropp dekket av beinplater. Panserulke (Agonus cataphractus).

Familien Knurrer (Triglidae)

Hode med beinplater. Kropp med små skjell. Tre frie ståler på brystfinnene kan brukes som bein. Svømmeblæren settes i bevegelse og lager lyd. Knurr (Eutrigla gurnardus). Lyreknurr (Trigla lyra).   Rødknurr (Trigla lucerna). Taggknurr (Trigloporus lastoviza). Tverrstripet knurr (Aspitrigla cuculus).

Familien Rognkjekser (Cyclopteridae)

Rognkjeks med kjønnsdimorfi. Ligner på ringbuk. Mangler skjell, sugeskive, mangler svømmeblære. Hannen, rognkallen er blåfarget. Hunnen gyter ertestore egg i strandsonen. Hannen blåser vann over eggene for ventillering.  Rognkjeks/rognkall (Cyclopterus lumpus) har tykk og klumpete form. Bukfinnene utformet som sugeskive. Arktisk rognkjeks (Cyclopteropsis macalpini). Eggvinrognkjeks (Eumicrotremus eggvini). Svartkjeks (Eumicrotremus derjugini). Vortekjeks (Eumirotremus spinosus).

Familien Ringbuk (Liparidae)

Kystringbuk (Liparis montagui). Liten ringbuk (Caraproctus longipennis). Vanlig ringbuk (Liparis liparis). Polarringbuk (Liparis fabricii). Svartringbuk (Paraliparis bathybius).

Familien Baikalulker (Comephoridae)

Familien Flathodeulker (Platycephalidae)

Familien Sandkryperulke (Hexagrammidae)

Familien Sobelfisker (Anoplomatidae)

Familien Spøkelseshodefisker (Hoplichthyidae)

Familien Steinfisker (Synanceiidae)

Orden Nåle- og stingsildfisker (Gasterosteiformes)

Familien nålelefisker (Syngnathidae)

Nålefisker er langstrakte. Havnåler har verken hale eller brystfinne. Kantnåler har både hale- og brystfinne. Hud med beinplater. Snuten rørformet med liten munn uten tenner. Svømmer ved hjelp av ryggfinnene og brystfinnene. Kamulflasje i form (tang) og farge. Framdrift med den lille ryggfinnen. Nakkeleddet kan beveges (havhest). Havhest har svømmeblære. Ett øye opp og et ned. Yngelpleie hos hannen. Hunnen gyter eggen på buken av hannen. Eggene klekkes i rugepose hos kantnåler.  Syngnathus. Nerophis.

Sjøhester (Hippocompus) svømmer med kroppen oppreist. Bøyd hale uten finner. Hannen har rugepose. Liten kantnål (Syngnathus rostellatus). Liten havnål (Nerophis ophidion). Makknål/krumsnutet havnål (Nerophis lumbridiformis). Stor havnål (Entelurus aequoreus). Stor kantnål (Syngnathus acus). Tangsnelle (Siphonostoma/Syngnathus typhle).

Familien Stingsild (Gasterosteidae)

Stingsild har frie piggstråler foran ryggfinnen. Bukfinnen utfomet som en lang piggstråle og opptil to bløtstråler. Mangler skjell, men har beinplater. Hos stingsild bygger hannen reir på velegnet bunn og passer yngelen (yngelpleie). Hannen har rød buk (gytedrakt) med pigg og blå øyne. Hunnen har stort abdomen. Kjønnskamp og revirhevdelse.

Nipigget stingsild (Gasterosteus pungitius) med opptil 10 frie piggstråler foran ryggfinnen, lever i ferskvann og brakkvann. Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) har 3 piggstråler og er anadrom. Trepigget stingsild har territorier, parringsdrakt med rød farge og er aggresiv. Hannen bygger et rørformet reir som han viser fram til hunnen. Han får hunnen til å svømme inn i reiret og legge egg, deretter jager han hunnen ut og befrukter eggene. Trepiggetstingsildhannen vifter oksygenriktvann inn i reiret med finnene, eggene klekkes og ungen følger hannen en tid etterpå.  Tangstikling (Spinachia spinachis) har lang hale, er langstrakt med opptil 15 piggstråler på ryggen.

Familien Knivfisker (Centriscidae)

Familien Pipefisker (Fistulariidae)

Familien Trompetfisker/Snipefisker (Macrorhamphosidae)

Trompetfisk (Macrorhamphosus scolopax).

Familien Stillehavsstingsild/snutestingsild (Aulorhynchidae)

Familien Spøkelsesnålefisker (Solenostomidae)

Familien Trompetfisker (Aulostomidae)

Orden Abborliknende fisker/piggfinnefisker (Perciformes)

Familien Abborer (Percidae)

Abborer har ru skjell (ctenoide). Overkjeven (maxillare) uten tenner. To ryggfinner hvor den forrerste med piggstråler. Tornet gjellelokk. Åbor (abbor) (Perca fluviatilis) med mørke tverrbånd over ryggen. Første ryggfinne har kraftige piggstråler med mørk flekk i bakkant. Lucioperca lucioperca. Hork (Acerina cernua). Gjørs (Stizostedion luciperca).

Familien Argusfisker (Scatophagidae)

Familien Barracudaer (Sphyraenidae)

Europeisk barracuda (Sphyraena sphyraena)

Familien Bladfisker (Nandidae)

Familien Brenningsabborer (Embiotocidae)

Familien Cichlider (Cichlidae)

Lever i ferskvann i Afrika, Asia, og Sør- og mellom-Amerika. Noen cichlider eks. Pundamilia har parringsvalg hvor hunnen velger parringspartner basert på fargevalg, og dette er med å opprettholde reproduktive barriærer og dannelse av nye arter. Dette har gitt opphav til en rekke cichlidearter i Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Nyasa. Mange cichlider brukes som akvariefisk. Tilapia er slamspiser og brukes til fiskeoppdrett.

Familien Fjesinger (Trachinidae)

Fjesinger har kraftig hode. Kort ryggfinne med giftig piggstråle. Gattfinnen er lang. Gjellelokket har beinpigg med giftkjertler. Kraftig gift. Fjesing (Trachinus draco).

Familien Havabborer (Seranidae)

Havabbor (Dicentrarchus labrax). Vrakfisk (Polyprion americanum). Serranus gigas.

Familien Lakseabborer (Centrarchidae)

Lakseabbor (Micropterus salmoides)

Familien Kardinalfisker/dyphavsabbor (Apogonidae)

Dyphavsabbor (Epigonus telescopus)

Familien Jomfrufisker (Pomacentridae)

Familien Kirurgfisker (Acanthuridae)

Familien Klutefisker (Icosteidae)

Familien Kyssegurami (Helostomatidae)

Familien Kutlinger (Gobiidae)

Kutlinger er små fisk (5-12 cm). To ryggfinner og den fremste har bøylige piggstråler. Bukfinner vokst sammen til sugeskive. Oppadvendte øyne. To typer. Pelagisk gjennomsiktig glass. Lever 1-2 år. Vårgyter. Yngelpleie. Eggene er klebrige og festes til tang og tare. Hannen passer og ventilerer eggene. Svartkuting (Gobius niger). Tangkutling (Coryphopterus flavescens). Sandkutling (Pomatoschistus minutus). Bergkutling (Pomatoshcistus pictus). Leirkutling (Pomatoschistus microps). Glasskutling (Aphia minuta). Krystallkutling (Crystallogobius linearis). Piggkutling (Buenia jeffreysi).

Ulkekutling (Lebetus scorpioides). Spisshalekutling (Lesueurigobius friesii). Mudderkutling (Pomatoschistus norvegicus). Rødflekkutling (Thorogobius ephihippiatus). Kalifornisk kutling (Typhogobius californiensis) er blind og lever i ganger laget av tifotkreps.

Familien trådstjert (Trichiuridae)

Dolkfisk (Aphanopus carbo). Reimfisk (Benthodesmus elongatus simonyi). Trådstjert (Trichiurus lepturus).

Familien Havgjedder (Gempylidae)

Havgjedde (Nesiarchus nasutus)

Familien Labyrintfisker (Anabantidae)

Lever i ferskvann. Luftrom over gjellehulen. Klatrefisk (Anabas scandens) i S-Asia puster gjennom spesielle luftkammere over gjellene som er redusert. Macropoder (Macropodus) hvor hannen bygger rede av skum hvor egg og unger plasseres. Fargete akvariefisk. Hos kampfisk (Betta splendens) som lever i Afrika og SØ-Asia slåss hannene, hvor farge og plassering av finnene endres hvis det kommer en annen hann i nærheten.

Familien Lakseabborer/solabborer (Centrarchidae)

Familien Leppefisker/berggylte (Labridae)

Leppefisk med liten munn og tykke lepper. Ryggfinnen er lang sammenhengende med piggstråler i første del. Lang gattfinne. Skjellene er glatte. Sterkt farget. Berggylte (Labrus bergylta). Bergnebb (Ctenolabrus rupestris) med flekk ved haleroten. Blåstål/rødnebb (Labrus bimaculatus) med stor forskjell på hann (blåstål) og hunn (rødnebb).  Brungylt (Acantholabrus pollani). Grasgylt (Centrolabrus exoletus). Grønngylt (Sympodus melops). Pussefisk/rensefisk (Labroides) fjerner parasitter på havabbor, kirurgfisk. Pussefisk, ofte blåfarget, er først hunn og deretter hann.  Slimfisken Aspidontus taeniatus etterligner pussefisk, men biter i stedet ut småbiter av hud og finner. Rensefisken Thalassoma bifasciatum som lever i det indiske hav har en dobbeltgjenger i slimfisken Hemiemblemaria simulus, og benytter seg av dette for å komme i nærheten av andre fisk.

Familien Luvarer (Luvaridae)

Luvar (Luvar imperialis).

Familien Makreller (Scombridae)

Makreller har langstrakt kropp med små skjell. Raske svømmere. Den bakerste del av rygg- og gattfinnen er delt opp i småfinner. Bukfinner under brystfinnene. Når makrellstørja er ferdig med gyting i april-mai i Middelhavet ? går den ut på vandring etter makrellen som også er på vandring. Makrellstørja driver organisert jakt på stimer av sild og makrell. Flere makrellstørjer ringer inn stimen i en størjeknute. 2-3 størjer går inn under stimen ved å vende buken opp. Fisk besvimer.

Makrell (Scomber scombrus) med fargetegninger med trønnblå overside med svarte tverrbånd med bølget form. Tunfisk/makrellstørje (Thunnus thynnus) spiser sild. Auxid (Auxis rochei). Stripet pelamide (Sarda sarda). Tunnin (Euthynnus quadripunctatus).  Ustripet pelamide (Orcynopsis unicolor).

Familien Muller (Mullidae)

To skjeggtråder. Mulle (Mullus surmuletus). Mullus barbatus er rødfarget.

Familien Multefisker (Mugilidae)

Gullmulte (Liza aurata). Tykkleppet multe (Chelon labrosus). Tynnleppet multe (Liza ramada). Ofte slamspisere.

Familien Pannerugere (Kurtidae)

Familien Sandabborer (Sillaginidae)

Familien Seilfisker (Istiophoridae)

Familien Manetfisker (Nomeidae)

Familien Papegøyefisker (Scaridae)

Sterkt fargete og lever i tropiske strøk. Tenner og kjeveknoker brukes til å knuse koraller.

Familien Siler/tobisfisker (Ammodytidae)

Lange og tynne fisk som er underbitt. 1 ryggfinne og 1 gattfinne. Kløftet halefinne. Glattsil (Gymnammodytes semisquamatus). Havsil (Ammodytes marinus). Småsil (Ammodytes tobianus). Storsil (Hyperoplus lanceolatus).

Familien Skjellfinnefisker (Chaetodontidae)

Skjellfinnefisk har spiss munn med små tenner som kutter koraller.

Familien Skytterfisker (Toxotidae)

Skytterfisk (Toxotes jaculator) som lever i elver i India og Australia har snuten i vannflaten, presser sammen munn og gjellelokk og skyter ut en vannstråle som treffer insekter over vannet og som deretter faller ned på vannoverflaten og blir fanget. Synet er tilpasset forskjellig brytningsindeks for lyset i vann og luft.

Familien Slangehodefisker (Channidae)

Familien Stjernekikkere (Dactyloscopidae)

Familien Steinbit (Anarhichadidae)

Har ikke bukfinner. Hodet stort og avrundet. Munn med spisse kraftige tenner foran og flate lenger bak. Blåsteinbit (Anarhichas denticulatus). Flekksteinbit (Anarhichas minor). Gråsteinbit (Anarhichas lupus).

Familien Sugefisker (Echeneidae)

Fremste ryggfinne omformet til sugeskive som brukes til å feste seg til andre fisk, hval, havskilpadder. Mangler svømmeblære. Sugefisk (Remora remora). Echeneis.

Familien Svartfisker (Stromateidae)

Svartfisk (Centrolophus niger). Engelsk svartfisk (Schedophilus medusophagus).  Tønnefisk (Hyperoglyphe perciformis).

Familien Sverdfisker (Xiphiidae)

Sverdfisk (Xiphias gladius) hvor mellomkjevene er utformet som et sverd. Mangler bukfinner.

Familien Taggmakrell (Carangidae)

Taggmakrell/hestemakrell (Trachurus trachurus), hvor yngelen lever beskyttet mellom tentaklene til maneter. Losfisk (Naucrates ductor) lever på sammenpressingsbølgen når hai svømmer og lever som kommensal av matrestene. Gaffelmakrell (Trachynotus ovatus).

Familien Tangkvabber (Blennidae)

Tangkvabbe (Blennius pholis)

Familien Havkaruss (Sparidae)

Havkaruss (Spondyliosoma cantharus). Flekkpagell (Pageullus bogaraveo). Okseøyefisk (Boops boops). Stripet havkaruss (Boops salpa) har yngel som lever i symbiose med giftige sjøanemoner. Tannfisk (Dentex dentex). Dorade (Sparus auratus).  Diplodus sargus.

Familien havbrasme (Bramaidae)

Havbrasme (Brama brama). Høyfinnet havbrasme (Taractes asper). Sølvbrasme (Pterycombus brama).

Familien Hornkvabbe (Stichaeidae)

Hornkvabbe (Chirolophis ascani). Langhalet langebarn (Lumpenus lampretaeformis). Rundhalet langebarn (Anisarchus medius). Tverrhalet langebarn (Leptoclinus maculatus).

Familien Ørnefisk (Sciaenidae)

Ørnefisk (Argryosomus regium)

Familien Tangspreller (Pholididae)

Tangsprell (Pholis gunellus) har piggstråler i ryggfinnen. Bukfinnene er små. Sammentrykt. Opptil 13 svarte flekker på ryggfinnen/ryggen.

Underklasse Kvastfinnefisk (Sarcopterygii/Crossopterygii) (gr. sarkos - kjøtt; pteryx - vinge/finne; eng. lobe-finned fishes)

Etterkommere fra en gruppe som var vanlig i Devon. Kvastfinnefisk har to ryggfinner, cosmoidskjell, og ekte nesebor (choane) med åpning i munnhulen. Kranium er dekket av dekknokler. Fleksible bryst- og bukfinner som  er tykke, med bein og muskler og har skjellkledt skaft. HOsteolepis.

Infraklasse Actinistier (Actinistia)

Orden rhipidistier (Rhipidistia)

Porolepiformes. Osteolepiformes. Omfatter opphavet til tetrapodene. Eustehnopteron som levde i sein Devon hadde framfinner med anlegg til overarmsbein (humerus) og underarmsbein (radius og ulna), samt homologer til tetrapodenes håndrotsbein. Skulderbelte bestående av cleithrum og kragebein (clavicle, l. clavicula - liten nøkkel) festet til skallen. Dette er mange anatomiske likhetstrekk med de første amifibiene.

Orden Kvastfinnefisk (Coelacanthiformes)

Blåfisk (Latimeria chalumnae) ble funnet utenfor kysten av S-Afrika i 1938, ved elven Chalumna og seinere ved Komorene mellom Øst-Afrika og Madagaskar. En fisk som man trodde hadde dødd ut 70 millioner av år siden.  I 1998 ble blåfisk funnet ved øya Sulawesi i Indonesia. Blåfisk  har gråblå til brun farge, 1-1.5 meter lang og er bunnfisk. Bryst- og bukfinner har ledd,  minner om små bein eller skaft. Finnene spiles ut av pigger med hulbrusk Har kraftige kjever. Hud med tykke cosmoide skjell dekket av et tannlignende materiale kalt cosmin dekket av tynn emalje. Mye slim på kroppen.  Har enkelt bygget hjerte.  Difycerkal halefinne (gr. diphyes - todelt; kerkos - hale) hvor ryggraden går helt ut i halespissen.

Infraklasse Lungefisk (Dipnoi)

Beinskjell. Hjerte- og karsystem ligner på det hos amfibier. Har lunger og indre nesebor. Kan ha primitivt gjelleapparat.  Har enkel ryggfinne og kloakkåpning. Lungefisk kan ha gitt opphav til tetrapodene på land, hvor lemmene allerede var utviklet under vann. Egg lagt på land har færre predatorer. Lungefiskene lever i sump og stillestående vann og gulper i seg luft inn i lunger forbundet med svelg og fordøyelseskanal, men de har også gjeller.  Dipterus.

Orden Monopneumones

Familien Australsk lungefisk (Ceratodontidae)

Australsk lungefisk (Neoceratodus fersteri). Uparret lunge. Store glatte skjell. Tar opp oksygen gjennom svømmeblæren. Svømmeblæren er koblet til lungearterie og hjertet er festet i lungevenen.

Orden Dipneumones

Parret lunge. Små skjell. Trådformete lange bryst- og bukfinner.

Familien Afrikanske lungefisk (Protopteridae)

Protopterus annectens i Afrika. Graver seg ned i bunnslammet i tørketiden, og overlever i en tørket slimkapsel til neste regntid.

Familien Søramerikanske lungefisk (Lepidosirenidae)

Lepidosiren paradoxa.

Teksten er hentet fra Deuterostomia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. jan. 2019 13:32 - Sist endret 28. apr. 2020 13:02