Bete

Bete (Beta vulgaris) i amarantfamilien (Amaranthaceae) i orden Caryopyllales er en urtaktig toårig plante med flere  kultivarer: rødbete, sukkerbete , og bladgrønnsaken mangold. Underarten strandbete (Beta vulgaris ssp. maritima) vokser på havstrender. 

Rødbete (Beta vulgaris var. vulgaris)

Rødbete (Beta vulgaris var. vulgaris), eng. beetroot er toårig. Hypokotylen svulmer opp, hvorav en stor del er over jorda og ender i en pelerot. Hypokotylen er under kimbladene, men over rota. Svellingen skyldes sekundære fortykkelser ved at det lages flere konsentriske ringer med vaskulære kambier hvor det avsettes xylem (vedvev) innover og floem utover. Det sekundære ledningsvevet er i strenger med parenkym imellom dem. De vaskulære kambiene er kortlevete og erstattes av nye utenfor. Kan ses på tverrsnittet som ringer. Rødbeter finnes i dyprøde og guloransje varieteter..  Rødbeten kan ha relativt høyt innhold av sukker. Formering via frø. Vakuolene inneholder vannløselige betalainer (betanin, isobetanin) hvor de rødfiolette kalles betacyaniner. inneholder også gule eller oransjefargete betaxanthiner (indicaxanthin, vulgaxanthin). Betalainer skiller seg fra anthocyaniner ved at de inneholder nitrogen. Man finner aldri arter som inneholder begge disse gruppene med pigmenter. Mangel på bor kan gi kjerneråte ved dyrking av rødbeter. Betacyaniner lekker raskt ut av cellene, men når rødbetene kokes med skallet på lekker det lite ut. Kokes og legges i eddik. I Russland brukes den i en suppe kalt borsch. Høstes før den er blitt for stor og seig.

Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima)

Sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima), eng. sugar beet har en oppsvumlet pelerot hvor den øverste delen er en oppsvulmet hypokotyle. Inneholder sukker i form av sukrose. Sukkerbete (C3-plante) er ved siden av sukkerrør (C4-plante) den viktigste kilden til bordsukker.

Bladbete  (Beta vulgaris var. cicla)

Bladbete  (Beta vulgaris var. cicla) også kalt spinatbete, mangold, evighetsspinat, eng. swiss chard, seakale beet, blir brukt som bladgrønnsak.

Tilbake til hovedside

Publisert 25. feb. 2019 11:10 - Sist endret 25. feb. 2019 11:22