Betacyaniner

Betacyaniner - Røde til fiolette farger på rødbete og blomster av Bougainvillaea skyldes ikke anthocyaniner (flavonoider), men betalainer. Betanidin danner hovedstrukturen i betacyaniner.  Betacyaniner er røde og fiolette pigmenter, med rosa, gule eller oransje fargeinnslag på bladene, og som i motsetning til anthocyaniner inneholder nitrogen (indolgruppe). Betacyaniner skifter heller ikke farge ved forandring i pH som anthocyaniner. Navn etter bete (Beta vulgaris). Betacyaniner er en av hovedtypene betalainer. Den mest kjente er betanin fra rødbeter, som blir syntetisert fra tyrosin. Ved hydrolyse av betanin dannes glukose og betanidin. Den andre hovedtypen betalainer er gule og oransje betaxanthiner  som indicaxanthin (fra aminosyren prolin) og miraxanthin. Vulgaxanthin er et betaxanthin som finnes i rødbeter.

 Betalainer finnes som vannløselige pigmenter bundet til sukker (glykosider) i vakuolen til arter i nellikordenen (Caryophyllales) som inneholder bl.a. middagsblomstfamilien (Aizoaceae), kaktusfamilien (Cactaceae) med vortekaktus (Mammilaria), amarantfamilien (Amaranthaceae) med revehaleamarant (Amaranthus caudatus) , mirakelblomstfamilien (Nyctaginaceae) med trillingblomst Bougainvillea og mirakelblomst (Mirabilis jalapa).

Bougainvillea

Trillingblomst (Bougainvillea)

Bougainvillea

Bougainvillea

Man finner aldri anthocyaniner og betalainer i samme planteart. Arter i Caryophyllales har frø som inneholder perisperm fra nucellus i stedet for endosperm. Betalainer blir brukt som fargestoff i næringsmiddelindustrien. Personer som ikke kan omsette betanin får rødfarget urin (beeturia).

betacyanin

Betanidin

Rødbete

 

Rødbete (Beta vulgaris)

Rødbete

Blad rødbete

Blader i rosett hos rødbete.

Rødbeter

Rødbeter. Det finnes også gulfargete varieteter av rødbete.

Biosyntese betaxanthin

Biosyntese av betaxanthin fra tyrosin

slekten bete (Beta)

Rødbete (Beta vulgaris subsp. vulgaris) i meldefamilien (Chenopodiaceae) har en oppsvulmet saftfylt rot og hypokotyle. Som mange av rotgrønnsakene er den toårig, hvor strekning av stengel, blomstring og frøsetting skjer det andre året etter en lavtemperaturbehandling om vinteren (vernalisering).  Svelling av rot og hypokotyle skyldes flere vaskulære kambier som dannes i tidlig utviklingsstadium dannet mellom det primære vedvev (xylem) og silvev (floem). Det skjer celledelinger og cellene vokser i størrelse.  

Slekten beteBeta) en bladgrønnsak med opprinnelse fra Middelhavsområdet, inneholder flere domestiserte kultivarer laget ved kunstig seleksjon av både rot og nedre del av stengel under frøbladene (rødbete), bladstilk (bladbete), brukt i sukkerproduksjon (sukkerbete) eller som mat til husdyr (forbete). Opprinnelsen er strandbete (Beta maritima subsp. maritima)  som vokser i strandsonen, men har ikke oppsvulmet rot. Engelskmennenes blokade under Napoleonskrigene som hindret import av sukker laget fra sukkerrør, gjorde at Frankrike gjorde mye seleksjonsarbeid på sukkerbete. Rødbete lager også sukrose, men i mindre mengder enn sukkerbete.  

Sukkerroe

Sukkerroe eller sukkerbete (Beta vulgaris var. altissima) inneholder mye sukrose som opplagsnæring.

Beta

Beta (Beta vulgaris L.) Fra Zippel H & Bollmann C. Verlag von Friedrich Vieweg & Sohn, Braunschweig.

Bete er en av artene som kan vokse selv om jorden er ødelagt ved salinisering som et resultat av kunstig vanning (irrigasjon). Rødbete har også en lukt av jord som skyldes geosmin. Bete har krysspollinering og selvinkompatibilitet. Det er også laget F1-hybrider.

Rødbeter brukes fersk eller frosset som rotgrønnsak, hvor den etter koking og skrelling legges ned i eddiklake, eller benyttes som i russisk borscht-suppe. Fargen benyttes i næringsmiddelindustri.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:10 - Sist endret 28. feb. 2022 10:12