Som for mange mikronæringsstoffer er høye konsentrasjoner av bor giftig og gir redusert vekst, hvor bor bl.a. kan gi dobbelttrådbrudd i DNA.
Bor hører med i metallgruppen sammen med silisium og germanium. Det vanligste oksidasjonstallet er III, men bor har egenskaper som ligner på silisium. Bor befinner seg på grensen mellom metall og ikke-metall. Borsyre er en svak syre og i vannløsning pH<7 er den udissosiert som borsyre, B(OH)3, ved høyere pH blir den et borat ion, B(OH)4- . Bor spiller en viktig rolle ved dannelsen av celleveggen, deltar i cellestrekning, syntese av nukleinsyrer, hormonrespons og membranfunksjon. Bor har begrenset bevegelighet i silvevet (floem) og mangelsymptomer vil vise seg på de yngste bladene. Imidlertid har planter som frakter fotosynteseprodukter i form av sorbitol evne til å frakte bor i floemet som et kompleks bor-sorbitol.
Bor deltar i vekst av pollenslanger, og bormangel vil således gi redusert dannelse av frø og frukt. Hvis det er mye nedbør kan bor vaskes ut som borsyre fra jorda. Ved høy pH minsker tilgangen på bor. Bormangel gir svart nekrose i unge blad og endeknopper. Bormangel gjør stengelen stiv og sprø. Redusert apikal dominans med en mer greinete plante, men endeknoppene blir nekrotiske pga. stopp i celledelingen. Brune indre områder i kålrot (kjerneråte/vattersott), jordstengler, og røtter som resultat av nedbrytning av indre vev, samt intern kork i eple er symptomer på bormangel. Symptomer på bormangel kan forveksles med kalsiummangel.