Crafordprisen

Crafordprisen er en vitenskapspris etablert I 1980 av den svenske industrialisten Holger Crafoord og hans kone Anna-Greta Crafoord, med seinere donasjon til Crafoordska stiftelsen fra det Kongelige svenske vitenskapsakademi, utdelt i samarbeid med universitetet i Lund. Crafordprisen deles ut i de fire kategorien: matematikk og astronomi, geovitenskap, biovitenskap (med vekt på økologi) , samt polyartritt (Holger Craford led av leddgikt, revmatoid artritt).

Crafordprisen 2023 i biovitenskap til den kanadiske evoliusjonsbiologen Dolph Schluter(f1955) for e bidrag til forståelsen av adaptiv radiasjon og økologisk artsdannelse. Schluter har studert artsdannelsen hos trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus).Økologisk artsdannelse er hvor den reproduktiv isolasjon skyldes økologiske faktorer som reduserer genflyten mellom populasjoner

Crafordpirsen I 2019 i biovitenskap til den amerikanske Sallie W. Chisholm (f.1947) for hennes oppdagelse og studier av den mest vanlige fotosyntetiske organismen på Jorden, Prochlorococcus. Selv om proklorofyttene finnes i dtore mengder i vardenshavene er de så små at de første ble oppdaget i 1983.

Crafordpirsen I 2015 i biovitenskap til den amerikanske evolusjonsbiologen Richard Charles Lewontin (1929 - 2021) japanske Tomoko Ohta (f.1933) for analyse og forståelse av fenetisk polymorfi hvor det samtidig finnes forskjellig emorfer eller alternative fenotyper i en populasjon i et habitat og hvor parring skjer med paramiksis.

Crafordpirsen 201 i biovitenskap til finske økologen Ilkka Aulis Hanski (953 -016) for studier av hvordan romlig variasjon påvirker dynamikken til populasjoner av dyr og planter. Hanski studerte metapopulasjoner av  sommerfuglen prikkrutevinge (Melitaea cinxia) på Åland og gformulerte kjerne-satelitthyptosen for artsfordling. Hanski pekte betydningen  av grønne områder i urbane strøk og viktigheten av sameksistens menneske natur.

Kavliprisen

Kavliprisen innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrobiologi, opprettet av Fred Kavli blir utdelt av Kavli Foundation og Det Norske Videnskaps-Akademi, første gang i 2008.

Kavliprisen i astrofysikk 2026 til Rodrigo Ibata, Amina Helmi og Vasily Belokurov for studier av den historiske utviklingen av spiralgalaksen Melkeveien i kollisjoner og fusjoner med andre galakser.

Kavliprisen i nanovitenskap 2026 til Eva Y Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H MacDonald for vri- og rotasjonstronikk (twisttronikk) i studiet av flere atomære molekyllag med karbon i form av grafen som legges på hverandre og vris. Hvis vridningsvinklen er 1.1 grad blir to lag grafen superledende.

Kavliprisen i nevrovitenskap 2026 ble tildelt Oswald Steward, Christine Holt, Erin Schuman og Kelsey Martin for studier av proteinsyntese i utløpere fra nerveceller i hjernen, i dendritter og aksoner, altså ikke bare i cellekroppen til nervecellene. En nervecelle kan ha lengde opptil 1 meter og med diffusjonshastigheten gitt i Ficks 2. lov skjønner man at proteinsyntesen i ribosomene må lokalt skje der hvor proteinene har sitt virkeområde.

Anders Jahres medisinske priser for fremragende forskning innen basal og klinisk medisin.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 11. des. 2025 12:45 - Sist endret 16. juni 2026 16:02