Død

Død er en naturlig avslutning for et liv. Gjennomsnittlig levealder og tidspunkt når døden inntreffer i de forskjellige aldersstadiene hos en art er bestemt it fra livshistoriestrategien. Gjennom hele livsløpet for en organisme dør celler naturlig i i kroppen  ved apoptose eller pgrammert ckontrollert elledød.  De døde cellene blir erstattet av nye celler ved celledeling i epitelvev og  benmarg. I den døde organismen blir celler, cellevev og organer nedbrutt via bakterier og  autolyse. For organismer som dør ute i naturen skjer nedbrytning av kroppsvevet i samvirke med andre organismegrupper. Døden er en del av de naturlige biologiske kretsløpene på jordkloden  og frigir mineraler og vekststoffer for andre organismer og nytt liv.

Alt som er født vil dø. Døden er en naturlig avslutning av livet, men livslengden varierer med art og oppvekstforhold. Noen arter reproduserer seg en gang for deretter å d, slik som ettårige planter, toårige planter og pukkellaks.

Semelpare arter dør like etter at de har reprodusert seg hvor evolusjonen har selektert egenskape å satse alle ressurser på en massiv reproduksjon.

Ieropare reproduserer seg flere ganger fr de dør.

Mennesker i den moderne vestlige verden har ofte vanskeligheter med å forholde seg til og forsone seg med døden som en endelig avslutning. Kondolerer viser at vi blir fattige på ord i møte med døden

Når hjertet hos dyr og mennesker sopper å pumpe blod blir det ikke lenger fraktet oksygen til cellene i kroppen som de trenger for å kunne produsere energi til livsprosessene. Spesielt hjernecellene e med sin aktive metabolisme er storforbrukere av energi og får raskt irreversible skade og død ved oksygenmangel.

Det er hjerteskjærende når unge mennesker dør.

Russlands Valdimir Putin forvolder død for hundretusener av mennesker med støtte fra prestestyret i Ian, Xi Jinping i Kina, , Kim Jong-un i Nord-Korea og Aleksandr Lukasjenko i Belarus, samt med et USA og Donald Trump som vi ikke kjenner igjen som den nasjonen det en gang var.

Balsamering

Mumifiseringa eller balsamering er en tørke- og kjemisk bevaringsprosess kjent fra oldtidens Egypt som stopper nedbrytningen av en død kropp. I il egyptisk balsameringsteknikk ble indre organer og kroppsvæsker fjernet fra liket. Hjernen ble tatt ut gjennom nesehulen. Innvollene ble renset i vin, tørket og lagt i kanopiske krukker. Så ble kroppen sydd sammen og salt (natriumklorid NaCl, natrum ) ble brukt for å trekke ut vann. kroppen ble pakken inn i tøystykker med lin innsatt med harpiks, cassiabark med garvestoffer som denaturerete poriener. Velluktene stoffer fra plante med røkelse myrrah, balsam, planteoljer og voks hindret videre bakteriell- og sopp nedbrytning av kroppen i en mumifisering. Med tiden ble de ytre lagene til en hard svartfarget bekaktig skorpe.

William Harvey studerte blodomløpet og sprøytet inn fargeløsninger i kroppen. Kjemiske løsninger kunne bli sprøytet i kroppens arterier for å desinfisere og forsinke nedbrytningsprosesser. Eter hvert tok man i bruk formalin (formaldehy)d, etanol, terpentin, glycerol og salicylsyre som konserveringsteknikker. Formalin har vist seg å være helseskadelig og i nyere erstattet med vannfri absolutt etanol. Den skotske anatomen William Hunter (1718-1783) videreutviklet balsameringsteknikken. William Hunter lærte obstetrikk av den skotske legen William Smellie (51697 -1763). Obstetrikk (l. obstare – stå ved) klinisk legedisiplin som omhandler graviditet, foster og fødsel og fødselshjelp. Det har i ettertid blitt stilt etiske spørsmål i hvordan de skaffet seg lik til sine studier.

Verdens største massemordere som Lenin, Stalin, Mao ble balsamert som en del av en personkultus i kommunistregimer. Når sørgmodige nordmenn defilerer forbi en kiste med en kongelig lik er er kroppen delvis balsamert for å hindre ubehagelig lukt.

Taksidermi er utstopping av dyr (pattedyr, fugl) plassert i mest mulig naturlig posisjon og omgivelser.

William Hunter malt av den skotske maleren  Allan Ramsay (1713 -1784), Wikipedia Commons
William Hunter malt av den skotske maleren Allan Ramsay (1713 -1784), Wikipedia Commons

Natur og kultur

Ved dødssengen malt I12895 av  Edvard Munch. Wikimedia Commons.

Ved dødssengen maltiI1895 av  Edvard Munch. Wikimedia Commons.

Dødskamp malt av Edvard Munch. Wikimedia Commons.

Dødskamp malt av Edvard Munch. Wikimedia Commons.

Akrobatene malt i 1874 av den franske maleren Gustave Doré (1832—1883). Wikimedia Commons.
Akrobatene malt i 1874 av den franske maleren Gustave Doré (1832—1883). Wikimedia Commons.. Maleriet viser en familie med sirkusakrobater rrammet av en tragedie hvor sønnen ligger i armene til moren dødelig skadet i hodet etter en linedanserulykke.

Sermonier og ritualer

Gjennom alle tider i menneskets historie har det vært seremonier og ritualer for de etterlatte tilknyttet avskjed med kroppen til den døde. Spesielt hvis den døde var en statusperson med kongelig eller geistlig med høy byrd og stand kunne begravelsesmonumentene blir store slik som pyramidene i Egypt. Egypterne hadde utviklet balsamerngsteknikker som bevarte deler av den døde kroppen intakt i form av mumie som ble lagt i en steinkiste (sarkofager, gr. sarx– kjøtt; phagein – spise). Gravene kunne være velutstyrte med gjenstander som den avdøde trengte i dødsriket «på den andre siden». Ifølge mytologien var det en elv som skilte denne verden fra dødsriket eller underverden. I gresk myologi var det elven Styx. I tillegg var det fire elver i Hades. Glemselens elv vLethe, sorgens elv Acheron, klagens elv Cvocytus og ildens elv Phlegethon. Kerberos er en trehodet hund som vokter inngangen til Hades. Man kunne legge mynter i øyehulen som skulle fungere som betaling til fergemannen (Kharon) som fraktet den døde over Styx.

Det ble bygd mausoleer til de avdøde. Taj Mahal er et mausleum bygget i hvit marmor på elebredden til elven Yamuna i Agra, India. Terrakottahæren i xian var en del av et mausoleum. Emmanuel Vigeland mausoleet på Slemdal, Oslo.

De døde ble gravlagt i katakomber under byen Roma. Likbål ved den hellige elven Ganges Steinhellekistegraver fra yngre steinalder til bronsealder. Vikingsskipsgraven i Oseberghaugen i Tønsberg. Gokstadskipet i Gokstadhuagen ved Sandefjord. Borrehaugene fra yngre jernalder i Horten. Gravhaugene ved Mølen. Gfravlegging i en kiste som senkes i jorden. Kremering hvor kiste og den avdøde blir brent i et krematorium og asken blir samlet i en urne som settes ned i jorden eller asken kan bli spredd for vinden. Noen blir lagt i anonymt i fellesgraver. Kolumbarium (l. dueslag) for oppbevaring av urner etter kremasjon.

Mennesket er en primat og likt konstruert som andre pattedyr. Det finnes ingen vitenskapelig evidens for at dyr skal ha en såkalt sjel, og således også mennesket. Allikevel finnes det i mange kulturer en tro på at mennesket har en sjel eller ånd som forlater legemet og forsvinner ut i luften når man dør. Innen hinduismen er tanken om sjelevandring hvor sjelen forlater kroppen med reinkarnasjon og gjenfødelse. Tilsvarende kretsløp (samsara) i buddhismen. Transmigrasjon med sjelen gjenfødt som et dyr, plante eller annet menneske. Troen på de elyseiske slettene, paradis, kjødets oppstandelse (carnus- kjød og det evige liv gr tanken om at alt er slutt litt mindre uutholdelig, men realismen er lik null. Livet leves her og nå.

Paraddis malt av Jan Bruegel den yngre (1601-1678). Wikimedia Commons
Paraddis malt av Jan Bruegel den yngre (1601-1678). Wikimedia Commons

Natur og kultur

Ifølge norrøn mytologi var Naglfar et stort skip laget fra neglene til døde mennesker. Skipet skulle kaste loss og seile av sted ved Ragnarokk.

Dante Alighieri Den Gudommelige komedie (La Divina commedia) bestående av Inferno (helvete), Purgatoria (skjærsilden) og Paradisio (paradiset).

Dante Alighieri  malt i 1495 av Ritratto di Sandro Botticelli (ca. 1445–1510). Wikimedia Commons
Dante Alighieri malt i 1495 av Ritratto di Sandro Botticelli (ca. 1445–1510). Wikimedia Commons

Døden på Oslo S (1988 )Ingvar Ambjørnsen.

Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde. I Alexander Kiellands Gift( 1883) Mensa rotuda – l. det runde bord

Ennå er ek alle Jomsvikinger døde – ennå er det håp

Død og fordervelse. Død og pine.

Død omtales sjeldent med sitt eget navn. I stedet omtalt som gått bort, sovnet stille inn, gikk ut av tiden,  forlatt oss, stedet til hvile.

I begravelsesritualet til Den norske kirke har man nedtonet tema bommen, dommens dag, helvete og fortapelse. Jfr. Den lille bibel Johannes 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.

 

Alltid freidig

Alltid freidig når du går

veier Gud tør kjenne,

selv om du til målet når

først ved verdens ende!

 

Aldri redd for mørkets makt!

Stjernene vil lyse;

med et Fadervår i pakt

skal du aldri gyse.

 

Kjemp for alt hva du har kjært,

dø om så det gjelder!

Da er livet ei så svært,

døden ikke heller.

Teskt Christian Richardt, mel. Christoph Ernst Friedrich Weyse .

Sorgen og glæden vanre til hope

Sorrig og glæde de vandre til hobe,

lykke, ulykke de gange på rad,

medgang og modgang hinanden tilråbe,

solskin og skyer de følges og ad.

Jorderigs guld

er prægtig muld,

Himlen er ene af salighed fuld.

Thomas Kingo (1634-1703), dansk biskop og dikter. Salme om m motgang og medgang, sorg og lykke i livet.

Sorg i den norrøne gudeverden etter Balders død.

Den som graver en grav for andre, faller selv deri – ondsinnet handling mot andre kan ramme en selv. Salmenes bok 7:16

Rekviem er et musikkstykke for kor og orkester tilknyttet en romersk-katolsk sjelemesse eller dødsmesse for de døde. Wolfgang Amadeus Mozart: Requiem i d-moll som inneholder Lacrimosa.

Edvard Grieg Sørgemarsj over Rikard Nordraa fra i 1866.

Ole Olsen særgemarsj. Frédéric Chopin Sørgemarsj

Allehelgensdag første søndag i november til minne om de døde.

Dødsdansen er et skuespill (1900) av August Strindberg.

Danse Macabre – dødsdans, med illustrasjoner fra middelalderen.

Memento mori – husk at du skal dø, illustrert som Vanitas.

Vanitas med , livet, døden og tiden malt av malt av Philippe de Champaigne  (1602-1674). Wikimedia Commons
Vanitas med , livet, døden og tiden malt av malt av Philippe de Champaigne (1602-1674). Wikimedia Commons
Vanitas malt av den spanske maleren Antonio de Pereda y Salgado (ca. 1611- 1678). Wikimedia Commons.
Vanitas malt av den spanske maleren Antonio de Pereda y Salgado (ca. 1611- 1678). Wikimedia Commons.

Jeg finner nok fram

Døden er ikke så skremmende som før.

Folk jeg var glad i

har gått foran og kvistet løype.

De var skogskarer og fjellvante.

Jeg finner nok fram.

Kolbein Falkeid

En hustavle

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:

Det at du gleder en annen

det er den eneste glede.

 

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Det at det var for sent

da du skjønte dette.

 

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage.

Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.

Arnulf Øverland En hustavle (1929)

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 24. okt. 2025 16:00 - Sist endret 30. sep. 2026 14:16