Leishmania

Leishmania er en slekt med encellete protozooer (Protozoa) og obligate parasitter (hemoflagelleter) som ved zoonose blir spredd med insektbitt fra sandfluer, og gir  sykdommen leishmaniasis.Arten Leishmania donovani  kan gi både hudsykdommen kutan eishamaniasis eller den alvorlige visceral leishmaniasis ( Kala azar)  som infekterer lever, milt og beinmarg.  Leishamania  har en flagell og  inneholder en kinetoplast bestående et nettverk med sirkulære DNA. Basallegemet til flagellen er festet til cytoskjelettet. Den mastigote formen lever intracellulært og i makrofager hos virveldyr (vertebrater) og deler seg binært  vedfisjon . Den promastigot former i insektvektoren sandfluer. 

Sandlfuer som vektor

Hunner av sandfluer i slekten Phlebotomus, familien Psychodidae suger blod fra pattedyr og mennesker overfører den promastigote formen av Leishmania. Straks den er tatt opp via fagcytose og endoccytose og er  innenfor plasmamembran i en virveldyrcelle  kvitter de seg med flagellen og danner et intracellulære stadiet som mastigote.

Leishmania og taksonomi

Slekten Leishmania er taksonomisk plassert i familien Trypanosomatidae, orden Trypanosomatida,  klasse  kinetoplastider (Kinetoplastida / Kinetoplastea) og  rekke euglenozoer ( Euglenozoa). Slekten Leishamania er fordelt på fire underslekter Leishmania, Sauroleishmania, Mundinia og Viannia. Eksempler på arte i Sør-Amerika er Leishmania  amazonensis og Leishmania  braziliensisLeishmania  i den gamle verden (Afrika)har genom med 36 kromosomer, mens arter Leishmania i den nye verden (Sør-Amerika) har 34 eller 35 kromosomer. Genomet har ikke introner har polycistronisk transkripsjon.

Leishmania hører til samme orden Trypanosomatida som parasitten Trypoanosoma brucei som gir sovesyke.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. mars 2024 14:30 - Sist endret 15. mars 2024 14:46