Rabiesvirus er et enkelttrådet negativ sens RNA-virus omgitt av en virusmembran. RNA-genomet er pakket i et rhabdonukleoproteinkompleks. Genomet inneholder fem gener som koder for nukleoprotein (N) som pakker inn RNA, fosfoprotein (P), matriksrotein (M), glykoprotein (G) som dnaner utvekster på virusoverflaten, samt RNA-avhengig RNA polymerase/ RNA replikase (L).
Rabiesvirus har bred vertsspesifisitet og kan smitte mange pattedyt, blant annet hunder og. flaggermus Rabiesvirus finnes i mer enn 150 land og er vanlig i Afrika og Asia, men finnes også i Europa (Svalbard, Russland, Tyrkia ). Bitt fra rabiesinfiserte hunder er en vanlig smittekilde- Rabies (hundegalskap) er en dødelig sykdom hvis man ikke på forhånd er vaksinert. Fra bittstedet blir fraktet inni kroppen via endosomer. På utenlandsreise bør man generelt unngå kontakt med dyr.
Lyssavirus rabies i slekten Lyssavirus er taksonomisk plassert i overrike Riboviria, rik e Orthornavirae, rekke Negarnaviricota, klasse Monjiviricetes, orden Mononegavirales og familie Rhabdoviridae. Rabiesvirus finnes som syv genotyper. Andre rabieslignende virus er Duvefagvirus, Lagos flaggermusvius, Mokolavirus og europeisk flaggermusvirus.
Transkripsjon og replikasjon av rabiesvirus skjer i cytoplasma i Negri-legemer. Navn etter italienske Adelchi Negri (1876 1912) som oppdaget disse I 1903 som inklusjonslegemer i cytoplasma Purkinj celler i storehjernen (cerebellum), som er store nerveceller med greinete dendritter.
Litteratur
Wikipedia