UV-skader
UV-B blir absorbert av DNA og RNA og gir DNA-skader i form av syklobutan pyrimidin dimere, 6-4 pyrimidin-pyrimidon, oksidering av DNA-baser, enkelttrådbrudd og kan danne kryssbindinger mellom DNA og protein. Blåttlys-aktiverte fotoreaktiveringsenzymer kan delta i reparasjon av UV-skadene. UV-stråling med bølgelengde 260 nanometer (nm) blir absorbert av aromatiske aminosyrer i proteiner.
Absorbsjon av ultrafiolett lys
Mesteparten av det ultrafiolett lyset av type UV-B (280 – 315 nm) blir absorbert av ozonlaget i straosfæren. I organismene kan UV-B bli absorbert av nukleinsyrer og gi skader i DNA og RNA. Enzymet fotolyase er et blåttlysabsorberende fotoreaktiveringsenzym som reparerer UV-skader. Plantene bruker anthocyaniner og andre flavonoider i epidermiscellene til å absorbere ultrafiolett og hindrer derved UV-strålingen å trenge dypere inn i plantevevet.. Noen insekter orienterer seg og finner nektar via UV-absorberende pigmenter i blomstene. Melaniner kan også beskytte mot UV-stråling. Sollyset inneholder mer UV-A (315 – 400 nm) enn UV-B siden UV-A ikke blir absorbert av ozonlaget i samme grad som UV-B.
Urokansyre i huden hos mennesker
Urokansyre er et UV-absorberende intermediat i katabolismen av aminosyren histidin, katalysert av histidin ammonium lyase. Urokansyre virker som kromofor for UV-stråling hvor trans-urokansyre blir omdannet til cis-urokansyre, og eksitasjonsenergien blir fjernet. cis-urokansyre kan virke fotosensitiserende og gi opphav til reaktive oksygenforbindelser. Urokansyre blir laget fra det histidin- og cystein-rike proteinet filaggrin. Filaggrin binder seg til keratinfibre i hudens epitelceller.
Melanin
Melanin er brunfargete pigmenter som blir laget ved oksidering og polymerisering av aminosyren tyrosin. Det finnes tre hovedtyper melaniner: Brunfarget eumelanin, gul-oransje feomelanin og neuromelanin. Feomelanin inneholder aminosyren cystein, benzothiazin og benzothiazol. Brune melaniner gir farge på hud, hår, øye (melanin i irispigment epitelet, øyefarge har kompleks genetikk hvor bl.a. genene OCA2 og HERC2 deltar), og føflekker. Feomelanin som gir rød til rosa farge finnes i lepper, rundt brystvorter, lepper, vagina og penis glans. Feomelanin sammen med eumelanin gir oransjefarget hår. Neuromelanin finnes i substantia nigra i hjernen og locus coeruleus i hjernestammen (pons). Man har spekulert over funksjonen til melaniner, hvor binding av jern eller avgiftningsmekanismer er muligheter. Melaniner i hud og øye er kjemisk forskjellige, men begge deltar i lysabsorbsjon. Melaniner i hjernen, retina og indre øret blir laget ved oksidasjon av o-difenoler. Inneholdet av melaniner i huden øker avhengig av hudtype etter UV-stråling. Melaniner blir laget av melanocytter, greinete celler i basallaget i epidermis. Melanocytter finnes også i hårsekkene som gir farge på hår. UV-B deltar i produksjon av vitamin D i huden.
Melaniner blir dannet på snitt i frukt hvor kobberenzymene polyfenol oksidaser lager brune oksidasjonsprodukter via oksidasjon av o-difenoler som beskytter mot infeksjoner i såret.