Antifrysproteiner

Antifrysproteiner - Proteiner som reagerer med overflaten til is og hemmer iskrystalldannelse og vekst av iskrystallene. Proteinene kan også senke frysepunktet i vannholdige løsninger. Frysepunktet senkes opptil 500 ganger mer enn man kunne forvente bare ut fra proteinkonsentrasjonen. Kalles også termale hysteresefaktorer. Hvis en underkjølt vannløsning tilsettes en iskrystall vil vannet fryse spontant. Dette skjer ikke hvis det er antifryseproteiner i løsningen.

Antifrysproteiner er en blanding av flere forskjellige proteiner som finnes i frostherdete (aklimatiserte, tilpassete, tilvente) planter og gir kryobeskyttelse. Antifrysproteiner blir skilt ut fra protoplasten ut i apoplast. De kalles også termisk hystereseprotein. Antifrysproteiner virker ved å hindrer ved å senke temperaturen for iskrystalldannelse, og hindre vekst av iskrystaller. Antifrysproteiner har en hydrofil del som fester seg til overflaten på iskrystallene og hindrer dem i å vokse. Smeltepunktet blir ikke påvirket (hysterese). Hvis iskjernedannende proteiner lager is i apoplast vil, grunnet det lavere vanndamptrykket over is sammenlignet med over vann ved samme temperatur, skje en transport av vann fra symplast og ut i apoplast. Mens iskrystaller i symplast gir celledød, vil derimot iskrystaller i apoplast ikke gjøre skade og gir mulighet for planten å overleve lav temperatur.

Antifrysglykoproteiner hos kaldtvannsfisk har repeterte sekvenser med (alanin-alanin-threonin)n hvor hydroksylgruppen på threonin er bundet til sukker. Antifrysglykoproteiner hos dyr tilsvarer antifrysproteiner hos planter.

Frysepunkt

Figur 1. Frysepunkt, smeltepunkt, frysepunktdepresjon og underkjøling

Publisert 4. feb. 2011 10:07 - Sist endret 16. apr. 2018 09:57