Balanserende seleksjon
Balanserende seleksjon er en adaptiv tilpasning som opprettholder genetisk variasjon i en populasjon og motvirker effekten av genetisk drift i små atskilte populasjoner. Balanserende seleksjon er et parringssystem med mange genvarianter (alleler) for hvert gen. Balanshypotesen ble fremsatt av Theodosius Dobzhansky som forklaring på hvorfor polymorfe genvarianter blir opprettholdt i populasjonen via seleksjon som favoriserer heterozygoter, hvor forskjellige genotyper har selektiv fordel i nisjer med ulike miljøfaktorer.
Avvik fra Hardy-Weinberg-likevekt eller Mendelsk segregasjon, samt sekvensering av alleler gir informasjon om balanserende seleksjon. Sigdcelle-allelet (S) og det normale allelet for β-hemoglobin lokuset hos mennesker er et eksempel på balanserende evolusjon hvor heterozygotene har størst resistens mot malaria. Det er også funnet et allel C for sigdcellehemoglobin som gir ennå større tilpasning.
Rettet seleksjon gir adaptiv fordel for genetiske varianter med kontinuerlig økt allelfrekvens for gunstige alleler, mens balansert seleksjon gjør at fordelaktige alleler bare når en likevektsfrekvens.
Tilbake til hovedside
Publisert 27. apr. 2022 12:35
- Sist endret 27. apr. 2022 12:35