Binyremargen (medulla) er neuroendokrin, er utviklet fra nervevev, styres av nervesystemet, og er koblet til det sympatiske nervesystemet. I alarmreaksjon lager og skiller binyremargen ut katekolaminer (adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin)) laget fra aminosyren tyrosin. Katekolaminer er et samlebegrep for dopamin, adrenalin og noradrenalin som blir biosyntetisert fra den aromatiske aminosyren tyrosin. Under stress, bekymring og fare sendes hjernen signal til binyremargen via sympatiske nerver som skiller ut acetylcholin. Dette gjør at margen skiller ut mest epinefrin, men under normale betingelser ca. likt av hver. Epinefrin regulerer sammentrekningen av små arterier og blodtrykket. Norepinefrin virker også som neurotransmittor i sympatiske neuroner og i noen neuroner i sentralnervesystemet. Norepinefrin og epinefrin virker som et alarm- og stresssignal, og styrer konsentrasjonen av blodsukker. Disse gir økt hjerteslagsfrekvens, økt blodtrykk og økt blodstrøm til hjerte, muskler og lunger. I alarmreaksjonen overføres blod til organer som trenger dem mest, hjerte og muskler, mens det går mindre blod til nyrer og fordøylsessystemet. Blod trekkes vekk fra blodårene i huden ("hvit av redsel") og dette gir også en fordel hvis det skulle oppstå ytre skader, slik at blodtapet reduseres. Hjerteslagsfrekvensen øker, og muskelkontraksjonene blir kraftigere. Under anstrengelser og stress skilles adrenalin (epinefrin) ut i blodet. Langvarig produksjon av korisol og glukokortikoide hormoner sammen med høy aktivitet i det sympatiske nervesystem gir økt blodtrykk, dårlig fordøylese og nedsatt immunforsvar. Det skjer samtidig aktivering av muskler og omdanning av glykogen til glukose i muskler og lever. Under stressituasjonen blir fett nedbrutt til fettsyrer. Det parasympatiske nervesystemet er mest aktivt ved hvilke, gir lavere hjerteslagsfrekvens og økt sekresjon av fordøyelsesenzymer gir økt fordøyelse.
Adrenalin og noradrenalin er vannløselige og bindes til α- og β- adrenerge reseptorer på målcellene. Alfa-adrenerge reseptoer binder noradrenalin sterkest, mens beta-adrenerge reseptorer binder adrenalin og noradrenalin omtrent likt. Hjertet har bare β-adrenerge reseptorer, mens glatt muskeltur og kjertler har både α- β-adrenerge reseptorer. Betablokkere hemmer beta-adrenerge reseptorer og gir mindre følelse av redsel og sceneskrekk, og motvirker tørr munn og økte hjerteslagfrekvens. Betablokkere reduserer fluktresponsen som skyldes adrenalin uten å ødelegge for bindingen av noradrenalin til alfa-adrenerge reseptorer.
Binyrebarken (cortex) lager og skiller ut steroidhormoner (kortikosteroider) fra kolesterol og forkomponenter for kjønnshormoner. Steroidhormoner (glukokortikoider, mineralkortikoider, kjønnshromoner) blir laget under overstyring av kortikotropin laget i hypofyseforlappen. Kjønnshormoner styrer seksuell utvikling, atferd og anabolisme. Voksne lager lite kjønnshormoner i binyrebarken, men hvor det meste blir laget i gonadene (testikler og eggstokker). Hos hanner og hunner blir det dannet androgener. Noen celler lager testosteron og noen lager estradiol (østrogen). Hos hanner/menn er androgenproduksjonen i binyrebarken av mindre betydning siden testosteron lages i større mengde i testiklene. Binyrebarken består av tre lag, fra ytterst til innerst: zona glomerulosa, zona fasciculata og zona reticularis.
Det er to hovedtyper kortikosteroider hos mennesker som bruker kolesterol til å lage:
1) Glukokortikoider f.eks. kortisol (cortisol, hydrokortison). Glukokortikoider påvirker konsentrasjonen av glukose i blodet og metabolismen av karbohydrater, protein og fett. Adrenalin (epinefrin) gir utskillelse av kartikotropin (adrenokortikotropt hormon, ACTH) fra hypofyseforlappen som aktiverer frigivelse av glukokortikoider fra binyrebarken. Frigivelse av ACTH styres av kortikotropinfrigivende hormon (CRH). Virkningen av ACTH gir nysyntese av kortisol som ikke blir lagret i vesikler, er alltid klar til bruk, bindes til bærerproteiner som gir langvarig effekt. Kortisolnivået styres av ACTH og CRH. Kontinuerlig stress gjør at tilbakekoblingsmekanismene som skal styre konsentrasjonen av kortisol virker ikke, og kortisol gir tilbakevirkning via celler i hippokampus. Hvis kortisolkonsentrasjonen ikke synker kan dette spesielt hos eldre gi problemer med fordøyelse, hjerte og immunsystem, noe som øker muligheten for kreft og slag. Det er ting som tyder på at avslapning, yoga og ”stubbeterapi” i naturen senker nivået av kortisol.
Glukokortikoider som kortisol har mer langtidseffekt enn epinefrin, og gjør at metabolismen påvirkes og bl.a. protein, omdannes til sukker. Glukokortikoidene som lages i midtlaget i binyrebarken sørger for at kroppen får nok næring under situasjoner med stress og aktiverer glukoneogenesen (revers glykolyse). Aminosyrer fra protein blir fraktet til levercellene og blir omdannet til sukker. Fettreservene i form av triacylglyderider brytes ned av lipase til fettsyrer og glycerol. Glycerol kan omdannes til sukker, og sukkerkonsentrasjonen i blodet stiger. Celler som ikke deltar i stressresponsen minsker bruken av glukose i blodet, men bruker i stedet fett og protein. Det er bare planter og bakterier som kan omdanne fett og fettsyrer til sukker via glyoksylatsyklus). Binyrebarken virker derved som et reservesystem hvis det er stort behov for ekstra energi til cellene i kroppen. Glukokortikoider som kortisol har betennelsesdempende effekt ved at det hemmer immunsystemet. Noen legemidler etteraper kortisol for å senke aktiviteten til immunsystemet ved allergi og betennelser, men man bør være meget forsiktig med langvarig bruk av disse.
2) Mineralkortikoider f.eks. aldosteron som påvirker væskebalansen ved å regulere saltbalansen ved å ta vare på og øke reabsorbsjonen av natrium (Na+) og klorid (Cl-), og aktiverer utskillelsen av kalium (K+) i nyrene. Aldosteron får nyrene til å reabsorbere mer natrium og skille ut mer kalium. Dette gjør at konsentrasjonen av natrium øker i den ekstracellulære væsken, og blodtrykket og blodvolumet øker. Hvis binyrebarken ikke lager nok aldosteron blir store konsentrasjoner natrium skilt ut med urinen. Vann tapes sammen med natrium og blodtrykket kan synke betydelig. Mineralokortikoider samvirker med hormoner utskilt fra lever og nyrer.
Hos mennesket er det en nær sammenheng mellom immunsystemet og nervesystemet, og neurosekretoriske celler kan derved påvirke et sykdomsforløp. Det er velkjent at føler man seg deprimert og tilsidesatt så blir man lettere syk, og det er vanskeligere å bli kvitt en sykdom sammenlignet med om man er en optimist av natur med positiv innstilling til livet. Det er mulig å dø av sorg. Hvis man har stressfylte arbeidsdager fram mot en ferie holder man seg frisk helt til siste arbeidsdag, men da stresset forsvinner endres hormonnivået og man blir lett usatt for sykdom. En omtenksom samtale med en medfølende og omsorgsfull person kan bedre et sykdomsbilde. Er man syk kan et legebesøk med en beroligende samtale i seg selv gjøre en frisk uten hjelp av medisiner. Dette er deler av placeboeffekten, navn etter narremedisin uten virkestoff som allikevel gir helbredelse og at man føler seg bedre. Healere, klarsynte, heksedoktorer, sjamaner kan gi helbredelse av psykosomatisk sykdom ved hjelp av placeboeffekten. Det samme gjelder vann fra helbredende kilder (e.g. Lourdes). En gang i tiden trodde man at radioaktive vannkilder var helsebringende. Marcello Haugen (1878-1967) ved Svarga ved Lillehammer var en synsk naturlege som mange hadde tiltro til. Anna Elisabeth Westerlund (1907-1995) var en annen, og siste skudd på denne stammen er ”snåsamannen” Joralf Gjerstad (f.1926) som mange ukritisk flokker seg rundt. Dessverre er det altfor mange som tror at personer med såkalte "varme hender" har magiske mystiske overnaturlige krefter som kurerer sykdom og påvirker "energistrømmen" i kroppen. Manglende naturkunnskap og realisme gir lett grobunn for irrasjonell tro, og fritt fram for sjarlataner, kvakksalvere og humbugmakere. Dette synes å være spesielt et norsk fenomen som gir grunn til refleksjon. Enkelte urfolk mener i sin naivitet å ha større evne til å besitte ”kunnskap” om de mytiske og ”mystiske kreftene” i naturen, som oss vanlige ikke har. Hvis de klartsynte er så gode som de hevder burde de lett kunne se neste ukes vinnerrekke i Lotto. Imidlertid har slike mytefortelleringer, "folketro", naturmystikk og helbredende kraft en kulturhistorisk interesse i forståelsen av menneske som fornuftsstyrt versus følelesstyrt vesen.
Mange går til alternative behandlere når de føler seg syke og nedfor, men regresjon mot gjennomsnittet (et resultat av sentralgrenseteoremet og normalfordelingskurven) gir forklaring på hvorfor man føler seg bedre etter et slikt besøk, og mange tjener mye penger på denne form for humbug. Det ser ut til at folk ønsker å bli bedratt, og er man syk og ingenting virker og gir bedring er man villig til å prøve alt.
Imidlertid er det andre aspekter ved immunsystemet og dets signalveier og hjelpeceller: autoimmunsykdommer og immunceller som bidrar til spredning av kreftceller.
Alle typer stress får hypothalamus til å skille ut kortikotropinfrigivende faktor (CRF) som får hypofyseforlappen til å skille ut adrenokootikotropt hormon (ACTH). ACTH vil raskt regulere sekresjonen av glukokortikoider og aldosteron. I fravær av stress vil det være høy konsentrasjon av kortisol i blodet og dette vil hemme sekresjonen av CRF fra hypothalamus og sekresjon av ACTH fra hypofysen. Hvis det er lav konsentrasjon av kortisol i blodet vil det være vanskeliger å regulere sukkerkonsentrasjonen i blodet og det er lettere å bli utsatt for sykdom.
Glukokortikoider hemmer produksjonen av prostaglandiner som deltar i betennelsesreaksjoner og reduserer derved betennelser ifm. allergireaksjoner, infeksjoner og artritt og noen krefttyper. Betennelsen reduseres også ved å minske permeabiliteten i blodkapillærene og derved minker hevelsen. Glukokortikoider reduserer også effekten av histamin.
Hydrokortisonpreparater brukt over lang tid vil gi skadelige effekter. Glukokortikoider reduserer produksjonen av interleukin 1, og derved blokkeres cellemediert immunrespons som lettere kan medføre infeksjoner. Evnen som lysosomene har til å fjerne fremmedstoffer blir også redusert. Kan bidra til diabetes, økt blodtrykk og aterosklerose. For mye glukokortikoider via sykdomstilstand eller tilført via legemidler kan gi Cushings sykdom, hvor ødem gir rundt måneansikt. Glukosekonsentrasjonen stiger, noe som medfører diabetes.
Addisons sykdom skyldes ødelagt binyrebark som lager for lite kortisol og aldosteron.
Deler av teksten er fra endokrinologi
Litteratur
Wikipedia