Biologisk mangfold

    Biologisk mangfold (biodiversitet) var et begrep som ble introdusert med E.O. Wilsons bok The Diversity of Life som utkom 1992. Biodiversitet omfatter diversitet av gener, alleler, arter og økosystemer. Det biologiske mangfoldet har en økonomisk utnyttelsesverdi, men danner også grunnlag for menneskelig lykke og velferd.

Biologisk mangfold gir grunnlag for mat, klær, medisiner, samt estetisk og åndelig inspirasjon. Bare det å vite at bestemte arter eksisterer kan gi en god følelse. Natur kan også uttrykkes i økonomiske termer, og noen mener at en økonomisk verdsetting danner grunnlag for bevaring. Noen er fremtidsoptimister med stor tiltro til at tekniske løsninger skal redde oss ut av enhver situasjon, og kritiserer dommedagsprofetene. En representant for denne globaloptimismen er B. Lomberg. Den andre ytterlighet er globalpessimistene, også kalt katastroferomantikerne, jfr.  World Watch Institute med sin årbok State of the World (Jordens tilstand). Hvis man ikke i tide tar hensyn til globalpessimistene kommer de til å få rett.

Dyre- og plantesamfunn har en artsrikdom (biodiversitet). Det er en gjensidig avhengighet mellom organismene, mat, pollinering, og frøspredning.  Biodiversitets-økosystemstabiliseringshypotesen sier at økt biodiversitet gir økt stabilitet. Den største variasjon i dyre- og planteliv finnes i tropiske områder. Målet på artsrikdom er antall arter og antall individer for hver art per arealenhet, heterogenitet. Antallet arter avhenger av arealet.

Darwin framsatte en likevektsmodell for artsmangfoldet. Tidligere var det mange som trodde at en gud hadde skapt et bestemt antall arter, og at utryddelse av arter ikke fantes. Nå vet vi at nye arter dannes og gamle arter forsvinner, men med hvilken hastighet ? I lange tidsperioder er det samme antall arter over lange tidsrom. Årsaken til dette er ifølge Darwin naturlig seleksjon grunnet konkurranse om ressursene. Naturlig seleksjon virker på individnivå ved seleksjon av gameter og individer.  Nye arter presser vekk gamle arter. Det er rimelig å anta at det er en fysisk begrensning for antall arter på et område.   I de seineste tidsperiodene  ser det tilsynelatende ut til å være et tilnærmet konstant antall arter, men på Darwins tid var det mange hull i fossilrekkene, og det ville ut fra datidens kunnskap være vanskelig å trekke konklusjonen om det  skulle være et konstant antall arter.

Hastigheten for endring i ekstinksjon og nydannelse er avhengig av artsdiversiteten, og det finnes et likevektsantall for artene. Hvis det er under likevekt vil det over tid bli dannet flere arter. Er man over likevekt vil flest arter forsvinne. Man kan lage logistiske modeller eller eksponentiell modell koblet med en stokastisk modell. Ser man utviklingen av livet over lange geologiske tidsperioder (eoner) må det være en stigning i antall nye arter.   Tidligere utryddelser har naturlige årsaker som istider og meteorittnedslag.  Sjeldne arter er mer sårbare for utryddelse. Sårbarheten påvirker også av begrenset habitatspesifisitet og smal nisje, og liten geografisk utbredelse. Små populasjoner kan lett bli utryddet via tilfeldigheter (stokastiske prosesser).

   Det er i dag en menneskeskapt biodiversitet,  en “grønn revolusjon” med nye sorter av kornslagene og de andre matplantene,  samt nye sorter husdyr og kjæledyr. Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet er i dag økningen i menneskepopulasjonen.

 Skeptical Environmentalist. Measuring the Real State of the World. Cambridge University Press 2001.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2019 15:11 - Sist endret 4. feb. 2019 15:13