Blomsterfarge

Blomsterfarge - Farge på blomster skyldes refleksjon av lys fra forskjellige pigmenter  flavonoider, karotenoider eller betalainer. Karotenoider er gule, oransje eller røde og finnes i kromoplaster i cellen. Betalainer (betaxanthiner og betacyaniner) gir gul eller rød farge. Flavonoider kan ha stor fargevariasjon fra fiolett, blå, purpur, rød, oransje til blekt gul. Anthocyaniner er en gruppe blant flavonoidene som er samlet i vakuolen i plantecellene og gir rød eller blå farge. Anthocyaniner kan kompleksbinde metaller som påvirker fargen, og det samme gjør pH i vakuolen. Blomster med blå farge har oftere høy pH i vakuolen. Auroner gir gul farge. Flavoner og flavonoler er andre grupper av flavonoider. Chalkoner er mellomprodukter i biosynteseveien for flavonoider og bidrar også til fargekombinasjoner.  Flere typer anthocyaniner sammen og samvirke med polyfenoler gir stor variasjon i blomsterfarge. Fargen, også i den ultrafiolette delen av spektret, har betydning for å lokke til seg organismer som kan pollinere blomstene.

Blomsten er reproduktive organer med eksport eller import av pollen. Krysspollinering gir rekombinasjon og variasjon som naturlig seleksjon kan virke på. Pollinatorer (insekter, flaggermus, fugl) letter transporten av pollen. Fargen er en del av blomstersignalet pollinatorene benytter for å kjenne igjen og huske potensielle matkilder, hvor belønningen er nektar eller pollen. Fargen skyldes refleksjon og absorbsjon av lys i bølgelengdeområdet 300 - 700 nanometer, men den fargen vi ser på blomstene er forskjellig fra det insekter observerer.  Insektene har reseptorer for UV som vi ikke har. På lang avstand plukker insektene ut blomster ut fra farge som skiller dem ut fra bakgrunnsfargen, men på kortere avstand benyttes mønstre som virker som saftmerker. En hvit blomst betyr at alle fargene i synlig lys blir reflektert i like stor grad, og hvit for oss er ikke det samme som hvit for insektene. Hvit farge kan også skyldes lysrefleksjon fra luftfylte intracellulære strukturer i blomsten. Karotenoider og anthocyaniner reflekterer UV. Nattblomstrende hvite blomster reflekterer UV.   Flavonoidene absorberer generelt UV-lys. Chalkoner, mellomprodukter i biosyntesen av flavonoider, er av to typer, de med hydroksylgrupper i 2', 4', 6'-posisjon, hvor 6'-posisjonen er den viktige, og de som mangler denne.

Fargene på blomster skyldes anthocyaniner og andre flavonoider, karotenoider, auroner, chalkoner og betalainer (betacyaniner og betaxanthiner), og disse har til oppgave å lokke til seg pollinerende insekter, fugl, og flaggermus. De samme blomsterfargene finnes igjen i frukten hos blomstene, men i dette tilfellet er funksjonen å få spredd frøene.  Dette betyr også koevulsjon av synspigmenter (fotopsiner, rhodopsiner) hos di- tri- og tetra-kromate dyr, og i tillegg luktreseptorer hvis luktstoffer er en del av ”skiltapparatet” til blomsten. Transposoner kan i noen tilfeller gi flekker og sektorer med avvikende fargemønster. Flere gener kan interagere og påvirke en fentotype (epistatis) og alleler kan gi polymorfier. Blomsterfargen hos Petunia og løvemunn (Anthirrinum) er godt undersøkt. Noen av anthocyaninene har fått navn fra planten de er isolert fra: skarlagensrød pelargonidin fra pelargonium (geranium), purpurfarget petunidin fra Petunia og blåfiolett delphinidin fra slekten ridderspore (Delphinium) i soleiefamilien. Blomsterfargen kan endre seg ettersom blomsten eldes, f.eks. hvitveis som får blåfiolett farge.

Mutasjoner i gener i biosynteseveien for anthocyaniner gir forskjellige fargemutanter. For eksempel  chalkon syntase (nivea), flavanon-3-hydroksylase (incolorata), dihydroflavanol-4-reduktase (pallida), anthocyanidin syntase (candica) og  flavonoid-3-hydroksylase (eosinea). Hos løvemunn er det flere gener som bestemmer mønster, insensitet og fordeling av fargen magenta (cyanidin) på de forskjellige delene av blomsten: MYB-relaterte transkripsjonsfaktorer (ROSEA, VENOSA), basisk heliks-løkke-heliks transkripsjonsfaktor (DELILA), samt MUTABILIS.

Anthocyanin

Auroner

Auroner er gule pigmenter man finner i blomsten hos løvemunn (Anthirrinum majus) , geoginer (Dahlia sp.) og Cosmos bipinnatus. Auroner (2-benzyliden-benzofuran-3(2H)-one) blir laget fra chalkoner, katalysert av bl.a. enzymet aureusidin syntase. Det kan være forskjellig grad av hydroksylering og eksempler på auroner er aureusidin, sulfuretin og maritimetin. Noen auroner hos brunalger inneholder klor (Cl).

Auroner

Biosyntese av auron og chalkon

Biosyntese chalkon og auroner

 

 

Publisert 4. feb. 2011 10:11 - Sist endret 19. mars 2018 14:45