Kam

En oppstående utvekst eller forhøyning  (eng. crest eller comb).

Beinutvekst på brystbeinet hos fugl, brystkam,  brukt til feste av de store brystmuskelene.

Beinkam er Langsgående beinkam på en knokkel. Beinkam på pubisbeinet (os pubis)

Ryggkam på ryggen av amfibier (e.g. salamander), krypdyr eller dinosaurer. Kammen kan gi beskyttelse mot predatorer.

Gjellekam hos fisk med gjelleblad i rekke på en gjellebue.

Over øye kam, kam som danner en kjøttaktig takkete og bølget rødfarget hudfold på hodet hos hønsefugl. En mindre hønekam hos høner og en større hanekam hos haner. Utviklingen ha kammen hos hønsefugl er styrt av fire alleler som gir fenotypeneene: enkel (rrpp), rose (RRpp), ert (rrPR) og hvalnøtt (RRPP).

Fjærkam eller Fjærekrone på hodet til fugl.

Nevralkam bestående av en midlertidig gruppe celler på hver side av nevralrøret under embryoutviklingen hos virveldyr.

Kam med nesleceller hos ribbemaneter.

En blodrik kam (pecten, l. pecten - kam) på bakveggen i øyet hos fugl.

Kam på indre overflaten av retina hos krypdyr.

Striga (l. striga – kam) et bånd med stive opprette børster, hår eller cilier. Jfr. børste brukt til å strigle en hest.  Strigilis brukt til å rense antenner hos insekter. Kobling mellom den flerleddete fot (tarsus) og legg (tibia) på første bein hos bier

En kam på noen typer frø.

Mønekam er et tverrstilt bord plassert langsetter et takmøne på et hus eller bygning brukt til å feste mønepannene på et taksteinstak.

Bjelkekam er en langsgående utsikkende del på en trebjelke. 

Ktenidium er (gr. kteis – kam) / ctenidium det kamlignende respirasjonsapparatet hos mollusker. Ctenidium brukt om en kamformet rad med pigger på insekter.

Ktenofora Ctenoforal (gr. kteis – kam; pherein – bære), ktenoforal, om kamformete plater brukt til svømming.

Ktenøs (gr- kteis – kam)  - kamlignende.

En fjellkam eller åskam dannet fra en forhøyning i terrenget. Solen stikker opp over åskammen eller går ned bak åskammen.

Ryggkam

Svinekam eller oksekam fra den nedre del av ryggen (ryggkam)  på et slakt brukt til matlaging.

Kam (ty. Kamm - am)med tenner brukt til å gre hår eller til å rense ullfiber eller fjerne stry fra linfiber i produksjon av ulltråd eller lintråd.  Kam er tynn stirpe med stive tenner tynn tannet ttripe med mange tenner. Hårkam til å gre hår (grekam) eller en hårkam med lengre tenner som permanent holder hår på plass eller som en pyntekam.  De første kammene brukt til å gre håret hos mennesker ble laget av bein. 

Lusekam er en kam med lange tettstående tinner brukt til å gre hodelusegg og hudelus ut av håret.

Polykomb gruppeproteiner  / polykam gruppeproteiner.

Maskinkam med tenner i metall til å gripe og holde fast i noe annet. Utvekst på en aksling, kamaksel.  

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 2. jan. 2023 09:31 - Sist endret 9. des. 2024 10:09