Klamremanet

Klamremanet (Gonionemus vertens A. Agassiz, 1862) er et nesledyr med liten geléaktig og gjennomsiktig hydromeduse (småmanet) med diameter 2-2.5 cm. På tentaklene har medusen nematocyster med en trådkapsel som skyter ut ved en avfyringsmekanisme en harpunformet penetrerende tråd med mothaker som skiller ut et kraftig nematocytotoksin som lammer zooplankton, hoppekreps og vannlopper som den predaterer. Giften er meget smertefull  for mennesker som svømmer i vannet og kommer i kontakt med medusene. Klamremanet er utbredt over store deler av det subtropiske Stillehavet, men har fått økt utbredelse langs norskekysten og i Skagerak, blant annet som følge av økt havtemperatur.    

Klamremanet foretar vertikale døgnvandringer i havvannet og beiter på zooplankton i havoverflaten om natten. Kan også leve semiplanktonisk ved å feste seg til ålegrasenger og alger.  Klamremanet har små solitære polypper på havbunnen.  

Slekten Gonionemus er taksonomisk plassert i rekke nesledyr (Cnidaria),  klasse hydrozooer / småmanter (Hydrozoa), orden Limnomedusae og familie Olindiidae.

Vesledyrene har cnidocytter, en type nesleceller som er spesialisert til å fange byttedyr og skille ut gift som lammer byttet. Det har i de seinere år vært oppblomstring av mange giftige maneter som trussel mot bading og for fiskeoppdrett. Økt næringstilførsel fra avrenning til havet gir vekst av fytoplankton som medfører økt tetthet av zooplankton som medusene beiter på. Menneskenes bruk av havet gir forstyrrelser i de marine økosystemene.

Nesledyr

Nesledyrene hører med til en meget gammel dyregruppe med en over 580 millioner gammel evolusjonshistorie og omfatter småmaneter, stormaneter, kubemaneter, sjøanemoner og koralldyr.

Manetene har en metamorfose som gir generasjonsveksling som skifter mellom et polyppstadium som er en fastsittende hydroide  og medusestadium som er en flytende eller fittsvømmende manet eller meduse. Medusene har tetramersymmetri og formet som en paraply (omvendt polypp) med konveks overflate med munnen mot den konkave siden.  Medusen har hunnlige og hannlige gonader nær munnregionen og langs bfremkanten er det dsensoriske statocyster sp vorler sp, baøamseprgam, flapser i regulering av vannstrøm langs overflaten og tentakler med nematocyster.

Planulalarvene er eggformet med flimmerhår og er inngår som en del av zooplankton. Larven setter seg fast på bunnen og danner polypper. Polyppene er festet til substratet enkeltvis eller i kolonier med munnen rettet oppover. Polyppene har nederst en fotskive. Deretter følger en rørformet del med gastralhule og øverst en munnregion omgitt av tentakler. Polyppene lever enkeltvis, eller i koloni hvor individene har atskilte oppgaver som næringsopptak, reproduksjon og forsvar. Det er ukjønnet formering hos polypper og koralldyr.  Skjelettet til koralldyr inneholder kitin eller kalsiumkarbonat. Polyppene reproduserer seg aseksuelt ved knoppskyting, og lager nye polypper eller meduser fra spesielle knoper.

Naur og kultur

Ifølge gresk mytologi var Medusa en av degorgonesøstrene og hadde hodet dekket av levende og giftige slanger. Persevs hogg hodet av Medusa.

Meedusa malt av Michelangelo Merisi da Caravaggio  Wikimedia Commons.

Meedusa malt av Michelangelo Merisi da Caravaggio  Wikimedia Commons.

Hodet til Medusa malt i 1618 av malt av Peter Paul Rubens. Wikimedia Commons.

Hodet til Medusa malt i 1618 av maleren Peter Paul Rubens. Wikimedia Commons.

Litteratur

Govindarajan AF, Källström B, Selander E, Östman C, Dahlgren TG. The highly toxic and cryptogenic clinging jellyfish Gonionemus sp. (Hydrozoa, Limnomedusae) on the Swedish west coast. PeerJ. 2019 May 13;7:e6883. doi: 10.7717/peerj.6883.

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 28. juli 2025 16:57 - Sist endret 28. juli 2025 17:10