Hos hval er nesen flytt til på toppen av hodet med blåsehull. Elefanter og taper er nesen utformet som en følsom snabel som blir brukt i spising av plantemateriale. Bladneser eller hesteskoneser har bladformet vedheng på nesen. hos hesteskoneseflaggermus en hestskoformet nese og sjernemoldvarp (Condylura cristata) har enstjernenese.
Pattedyr haren stor nesehule med på hver side av neseskilleveggen. Med utspring fra overkjeven er det en nesemusling (maxilloturbinale) som på hver side av neseskilleveggen deler seg i to deler med foldete spiraler støttet opp av brusk. Fremst ligger den andre nesemuslingen (nastoturbinale)
Nesemulingen (xaxilloturbinat) har mange hulrom som bidrar til oppvarming av innpustluften hos dyr i kalde strøk. Nesebein består av bein og brusk
Luktreseptorene hos hund og ulv er plassert på etmoturbinater (gr. etmos – sil) i nesehulrommet som lager spesiell anatomi for luftstrøm et område av neseslimhinnen på bein- og bruskstrukturer kalt turbinater
Turbinater (l. turbo – virvel) er en type svampaktige greinete bein i nesa hos fugler og pattedyr, også kalt concha nasales fl.t. conchae. Det er tre stykker: Øverst superior concha (concha nasalis dorsalis), midtre concha og nederst inferior nasal conchae (concha nasalis ventralis), som lager spalter som lufta kan passere, videre til indre neseobor og nasopharynx hals og åndedrett. Concha inneholder slimvev, bein eller brusk kalt turbinater finnes hos pattedyr og fugl. Disse renser og varmer opp lufta ved innpust og fjerner vanndamp ved utpust.
Nese hos hval
Hval, delfiner og niser har utviklet blåsehull (spirakel). Blåsehullet er homologt med neseborene hos pattedyr. Under utviklingen av hvalen skjer det, gradvis forflytning av nesebor til toppen av hodet som gjør lettere å puste i vannoverflaten. Et kraftig utpust, hvalblåst, og luft suges inn pga. lavere trykk på innsiden en i luften utenfor. Bardehvalene to blåsehull i form av en V, mens tannhvalene har bare ett blåsehull. Med to atskilte blåsehull eller nesebor har bardehval har stereosans til å lokalisere lukt fra matkilder eller land, en egenskap tannhvalene har mistet.
Luftsekker like på innsiden av blåsehullet blir brukt i lydkommunikasjon over store avstander i havet og i ekkolokalisasjon. Luftsekker fylt med luft som slippes utluft som fra ballong lager lyd. Bardehval (Mysticeti) og tannhval (Odonticeti) har utviklet nesen på toppen av hodet på to forskjellige måter, like på utsiden, men forskjellig på innsiden Nesehullets plassering i forhold til den harde ganen er likt andre pattedyr i tidlig stadium av utviklingen. Tidlig stadium hos hval har stort hode med øyne, munn og nesehull i front av ansiktet. Nesehulrommet flytter seg under utviklingen, munnen forflytter seg vekk fra nesen
Nese hos fugler
I nesen hos fugler og pattedyr er det et breinete turbinater laget av bruk og bein. Nesen hos fugler består bare av to nesebor. Hos stormfugler (Procellariiformes) som albatrosser og petreller havhest med rørformete utvekster på neseborene på nebbet som deltar i saltutskillelse.
Nese hos krypdyr
Krypdyr har nese med to nesebor. Slanger har fire nesebor på hver side av hodet , men bruker tunga som luktorgan.Nesen hos pattedyr har utviklet seg fra kjeven hos krypdyr.
Nese hos fisk
Nesehulene hos fisk har ingen funksjon i gassutveksling og fungerer bare som luktorgan og er en del av luktkolbene. Primitive fisk under evolusjonen hadde fire neseborene på utsiden av hodet brukt i sirkulasjon av vann i luktregistrering to av dem for vann inn og to for vann ut. Hos modernefisk har to av neseborene vannforflyttet seg inn i munnen og forbinder nesen med svelget (nasopharynx).
Rundmunner (Cyclostomata) er kjeveløse fisk og har bare ett nesehull
Hammerhai med stor avstand mellom neseborene gjør det lettere å identifisere luktkilden.
Luktkolber
Rhinencephalon (gr. rhis – lukt; enkephalos – hjerne) er en del av forhjernen og utgjør en del av hemisfærene med forskjellig utvikling hos amfibier, fisk og krypdyr og inneholder luktkolbene som en del av neocortex som deltar i sensorisk persepsjon. Rhinencephalon er lite utviklet hos menneske.
«Dett i desa»
Ved infeksjon med bakterier eller virus som gir forkjølelse er blir det betennelse i slimhinnen og blodårene utvider seg. Cellene i neseslimhinnene produserer tyktflytende gulfarget snørr eller tuntflytende rennende nesedrypp. Kan også være resultat av en allergisk reaksjon fra allergner, immunoglobulin E og med nesekløe. Det blir vanskelig å puste gjennom nesen. Etter litt tid går vanligvis det meste over av seg selv, men legemiddelindustrien har produsert nesedråper eller nesespray basert på virkestoffer som binder seg til adrenerge reseptorer i det tynne bløtvevet med blodårer i neseslimhinnen. Andre virkestoffer er antihistaminer eller betennelsesdempende steroider (glukokortikoider, hydrokortison). Alle må brukes med forsiktighet, i brenset periode og ifølge pakningsvedlegg.
α1- og α2-adrenorenerge septoragonister
Xylometazolin eller oksymetazolin er er et imdiazol-derivat som etterligner hormonet adrenalin og binder seg til alfa1- og alfa 2adrenerge reseptorer og virker som en en alfa-1A adrenoreseptor agonist, og ikke brukes mer enn 7 dager ad gangen for å unngå at neseslimhinner blir ødelagt. Xylometazolin virker ved å stimulere adrenerge reseptorer i bindevevet lamina propria i blodkarene gir sammentrekning av de store årene som sveller opp ved betennelse fra infeksjon i nesen.Mindre arter trekker seg sammen og gjør beseeptitelet mindre blodfylt og neseepitelet får blekere farge. Redusert blodtilførsel over lenger tid kan resultere i for lite blodtilførsel til nesebrusken slik at brusken som holder nesen oppe kollapser, nesen blir hengende som en lump i ansiktet og resulterer i en estetisk katastrofe for vedkommende og ødelegger for all nesepusting for resten av livet.
Natur og kultur
Pke nese til – erte, erta bærta. Sette tommelen på den ene hånden inn i et nesebor og la lillefingeren i den vidåpne hånden stå i kontakt med tommelen på neste hånd og strekke den ut. Symbol på å forlenge nesen.
Pinocchio - Eventyret om Pinocchio skrevet i 1883 av d Carlo Collodi (1826–1890), Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino; (Pinocchios eventyr, historen om en merionettdukke), som i i den moralske opplæringen får lengre nese hver gang han lyer.
Tegnefim Pinocchio, Walt Disney ( 1940).
Pinocchio, illustrasjon tegnet av italieneren Enrico Mazzanti (1852-1910). Eventyret om en marionettdukke so m blir levende, laget av en fattig treskjærer.Wikimedia Commens.
Nesevis - frekk og nebbete
Okse med ring I nesen.
Piercing med ring i nesen.
Eventyr om en gammel heks eller kjerring som har satt fast den lange nesen sin i en stubbe og stått der i hundre år (Per, Pål og Espen Askeladd i Gjete kongens harer)
Litteratur
Wikipeddia