Rotvelt

Bartrær (gran, furu) eller løvtrær som har veltet og vippet opp rotsystemet fra jordsmonnet som resultat av sterk vind (stormfelling).  I rotveltet følger det med jord og stein. Gran har et horisontalt rotsystem og er spesielt utsatt for rotvelt sammenlignet med furu. Skjer stormfellingen i vinterhalvåret kan rotveltet fryse i en fast vertikal posisjon, men når vannet tiner kan den velte tilbake i horisontal posisjon.

Trær som blir stående igjen kantsonen etter flatehogst, eller gjensatte trær ved frøtrestillingshogst har mistet sin naturlige vindbeskyttelse og er spesielt utsatt for stormfelling. Et rotvelt hvor hovedstokken er fjernet kan være ustabil og vippe tilbake igjen, og er ikke et velegnet oppholdssted for rast eller hvil. Det samme gjelder tømmerlunder. 

Rotvelt furu

Rotvelt furu

Rotvelt løvtre

Et rotvelt kan inneholde potensielt sterke mekaniske og livsfarlig krefter som kan utløses ved å man begynner å kutte i stokken fra et rotvelt. I opprydding etter stormfelling og rotvelt må skogsarbeidere bruke vinsj og traktor når motorsaga begynner å skjære i rotveltstokken.

Rotveltgran

Rotvelt gran

Rotvelt og vindfelte trær er viktige  habitat i skogøkosystemet

Rotvelt og vindfelte trær danner et viktig habitat og nisje for andre arter i skogøkosystemet. Vinfellingen gir lysglippe med økt mengde sollys ned i skogbunnen. Trestammen og rotvelt  dammer et mekanisk substrat og gir mineralnæring  for autotrofe arter : blågrønnbakterier ,alger lav, moser, småbregner  og urter  Trestammen inneholder organisk karbon av mange typer som blir brukt som energikilde hos heterotrofe arter: bakterier, sop, protozoer, hjuldyr, edderkoppdyr, og insekter blant annet biller i komplekse næringsnett og er matkilde for fugler og smågnagere.  Trestammen blir raskere nedbrutt hvis den er fuktig og får lys  og hyere temperatur fra solstråling.  

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 19. apr. 2022 10:17 - Sist endret 17. okt. 2025 12:01