Andrøsium

Andrøsium (gr. andros - mann; oikos - hus) -Samlenavn for pollenbladene i en blomst. Den hannlige delen av blomsten.

Andrøsiet (pollenblad) - den hannlige delen av blomsten

Pollenkornet er den hannlige gametofytten. En pollenknapp (anthera) festet til en pollentråd (filament) består av to halvdeler (pollensekkpar) (theka), hver med to pollensekker (pollenkammer). Filamentet er festet til et pollenknappbånd (connectivum). Hos gras er filamentet festet midt på knappbåndet slik at pollenknappen kan vippe fram og tilbake i vinden og spre pollen. Pollenknappene kan åpne seg innover mot blomsten (introrsum) eller utover (exkstrorsum).  I sentrum av hver pollensekk er det en samling celler kalt mikrosporemorceller omgitt av tapetvev (tapetlag). Mikroporemorcellen gjennomgår meiose som gir fire haploide mikrosporer, hvorav alle utvikles til pollenkorn (mikrosporogenese og mikrogametogenese). Den indre celleveggen i pollenkornet kalles intine og har lik sammensetning som primærveggen. Den ytre veggen kalles exine og inneholder sporopollenin. Kallase er et enzym som bryter ned kallose og skilles ut fra tapetlaget. Kallase er nødvendig for at pollenkornene skal skille lag.

 Pollenkornet består av to celler, en vegetativ celle, som pollenslangen utvikler seg fra, og en generativ celle som gir spermceller. Den generative cellen har halvmåneformet noe forlenget form. Vegetativ og generativ celle oppstår som resultat av mitotisk deling av mikrosporen. Den generative cellen blir liten på grunn av asymmetrisk plassering av spindelapparatet; og atskilles fra den vegetative ved en tynn vegg eller bare plasmamembranen. I et stadium av pollenutviklingen vil den generative cellen dele seg via mitose og hver av de to dattercellene differensieres til spermceller. Dette siste skjer ofte når pollenslangen vokser ned gjennom griffelen. Det finnes både bicellulært og tricellulært pollen. Alle spermceller hos angiospermene er ikkebevegelige og transporteres passivt ved hjelp av pollenslangen. Den generative cellen mangler mitokondrier og kloroplaster og disse organellene nedarves fra den hunnlige delen (maternalt). 

Pollen har spalter (aperturer) i veggen hvor pollenslangen kan vokse ut. Colpat/sulcat hvis en eller flere furer, porat hvis ett eller flere hull, og kolporat hvis både furer og hull. Enfrøbladete har ofte monosulkat pollen. En stor gruppe angiospermer kalt eudikoter har trikolpat pollen. Overflaten til pollen, exine, er ofte glatt på pollen som spres med vinden, men kan ha utvekster, torner hos pollen som fester seg til insekter eller dyr. Pollen kan være spiredyktig i bare noen timer, eller for år hvis riktig lagret.

I noen tilfeller kan andrøsiet eller gynøsiet være festet til en stilk inne i blomsten kalt henholdsvis androfor eller gynofor, hvis begge med stilk kalles den en androgynofor.

Hos noen planter kan filament og griffel vokse sammen og danne en griffelstøtte (androstylium). Pollenblad kan være sterile og danne staminodier, eller være kronbladaktige (petaloide). I fylte blomster f.eks. roser og nellik er pollenblad omdannet til kronblad.

Tilbake til hovedside

 

Publisert 4. feb. 2011 10:06 - Sist endret 2. apr. 2019 13:41