Atferdsgenetikk

Studiet av gener som styrer, medvirker og regulerer atferd. En del av fagområdene genetikk, sosiobiologi, atferdsbiologi, behaviorisme, evolusjonspsykologi og biostatistikk  som omhandler det genetiske grunnlaget for atferd og atferdsforskjeller i samvirke med miljø og memer. Atferd har en genetisk komponent. Modellorganismer (e.g. bananfluer, honningbier, mus og rotter) blir brukt i studiet av atferdsgenetikk. Hos mennesker anvendes helgenomsekvensering  i leting etter gener som kan være en del av årsaksforklaringen i overføring av nervesignaler ved mental sykdom.

Atferdsgenetikk som fagområdet ble diskreditert etter kobling med Francis Galton, sosialdarwinisme,  eugenikkbevegelsen og nazisme i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig.  

Vitenskapstidsskriftet Behavior Genetics ble startet i 1970. Vitenskapsforeningen Behavior Genetics Association ble etablert i 1971, og evolusjonsbiologen Theodosius  Dobzhansky ble valgt til den første leder.

Den islandske nevrologen Kári Stefánson er grunnlegger i 1996 av firmaet DeCODE genetics bruker genomet til den islandske befolkningen som grunnlag for å forstå sammenheng mellom gener, sykdom og haplogrupper.

Eksempler på gener som kan kobles til atferd er genet (SLC6A4) som koder for en natriumavhengig serotonin transportør (SERT, 5HTT) som deltar i transport og reopptak av nevrotransmittoren serotonin fra den synaptiske kløften. Genet BDNF («Brain-Derived neurotrophic factor») koder hjerneavledet neurotrofisk faktor som deltar i kobling mellom nerveceller i hjernen, deltar i hukommelse, og som tilhører proteinfamilien av neurotrofin vekstfaktorer. Genet DRD4 (dopaminreseptor D4) koder for en G-protein koblet reseptor som blir aktivert av nevrotransmittoren dopamin.

Tilbake til hovedside

Publisert 10. juli 2021 12:13 - Sist endret 21. feb. 2024 10:05