Blomsterdiagram viser antall blomsterblad, deres plassering i forhold til hverandre (symmetri, radiærsymmetrisk, zygomorf, spiral), samt grad av sammenvoksing (adnasjon) i en blomst. Begerblad, kronblad eller perigonblad tegnes som buer, pollenblad (andrøsiet) runde eller ovale, fruktblad (gynøsiet) viser antall rom i fruktknuten og plassering av frøemnene (placentasjon), samt staminoider eller nektarier. Et blomsterdiagram viser spesielle egenskaper i blomsten hos en blomsterfamilie. Blomsterbladene som er festet til en blomsterbunn (reseptakel) på en blomsterstilk (pedunkel) projiseres ned i et plan og de nederste plasseres ytterst i diagrammet. Et transversalplan går horisontalt gjennom midten av blomsten og et medianplan står vinkelrett på dette, og mellom disse er det diagonalplan. En oppsummering av blomsterdiagrammet kan angis i en blomsterformel.
Mens stengelen er plassert i bakkant av blomsterdiagrammet er et støtteblad eller forblad plassert i forkant. En type fargekoding er grønne begerblad, røde kronblad, gule pollenblad, blå fruktblad, svarte prikker staminodier og nekaterier, samt svart bueformetforblad eller støtteblad.
Blomsterdiagram for engsoleie (Ranunculus acris) fra Fra den tyske botanikeren August Wilhelm Eichler 1839-1887) i Blüthendiagramme (1875–1878) Wikimedia Commens.
Blomsterdiagram for blåveis (Hepatica nobilis) fra Eichlers Blüthendiagramme (1875–1878). Wikimedia Commens.
Blomsterdiagram for akeleie (Aquilegia vulgaris) fra Eichlers Blüthendiagramme (1875–1878). Wikimedia Commens.
Eichler-systemet utviklet av den tyske botanikeren August Wilhelm Eichler 1839-1887) er et fylogenetisk og evolusjonært system for organiseringen av blomsterstruktur innen systematisk botanikk og taksonomi som deler fanerogamer inn i enfrøbladete og tofrøbladete angiospermer og gymnospermer. Eichler-systemet ble videreutviklet av den tyske botanikeren einrich Gustav Adolf Engler (1844 -1930).
Blomsterdigram hestekastansje (Aesculus hippocastanum) . Wikimedia Commons.
Litteatur
Wikipedia