Kål

Kål (Brassica oleracea) i korsblomstfamilien (Brassicaceae, tidligere Cruciferae)  er en to- eller flerårig plante, og finnes i en rekke forskjellige  domestiserte varieteter (var.) som grønnsakplanter.  Kål er et godt eksempel på Darwin-Wallace evolusjonsteori hvor kunstig seleksjon på kort tid frembringer en rekke forskjellige former av en art. Kål inneholder svovelforbindelser i form av sennepsoljeglykosider (glukosinolater) som kan gi karakteristisk lukt og smak. Formering fra frø, ofte i form av småplanter fra forkultur som plantes ut. Flere gamle sorter og nye F1-hybrider. Kan fryses etter forvelling. 

Blomkål

Blomkål (Brassica oleraceae var. botrytis), eng. cauliflower. Hode omgitt av bladkrans. Blomsterstanden spises og består av kjøttfulle tettpakkete degenererte blomster med hvitaktig farge. Kokes eller lages til grateng eller supper.

Blomkål

Blomkål.

 Brokkoli

Brokkoli (Brassica oleraceae var. italica), eng. broccoli er en varietet av kål hvor hele blomsterstanden er spiselig og danner et kompakt hode med stilk. Fargen er fra grønn til gulaktig. Ved overmodning vil den blomstre med gule blomster. B. oleraceae var botrytis cymosa med hovedskudd og sideskudd samtidig. Hovedskuddet høstes først og deretter bryter det fram sideskudd som kan høstes seinere.

Grønnkål

Grønnkål (Brassica oleraceae var. acephala), eng.  kale, wintergreen. Opprett stengel med store blad med krøllete kant.Collard en variet med rosetter. Marcus Procius beskrev i De Agricultura flere sorter. De krøllete bladene spises. Vinterherdig og kan høstes langt utover høsten.

Grønnkål med anthocyaniner

Grønnkål med antocyaniner

Knutekål, kålrabi

Knutekål, kålrabi (Brassica oleraceae var. gongylodes eller Brassica oleraceae var. caulorapa), eng. kohlrabi. Oppsvulmet turnipslignende ved at stengelen svulmer opp. Nederst en pelerot.  Rester av bladfestet på oppsvulmet del. Beskrevet av Pliny. Må høstes før de blir seige og treaktige.

Kål, hodekål

Kål, hodekål( Brassica oleraceae var. capitata), eng. cabbage. Toårig med opprett stengel og store blad i kompakt og tett hode og pelerot. Rødkål (Brassica oleraceae var capitata f. purpurea) med blad farget røde av anthocyaniner. Savoykål (Brassica oleraceae var. bullata). Etter veksten deles de i sommerkål. høstkål, vinterkål og tidlig hodekål. Opprinnelse fra Middelhavsområdet, Lille-Asia. Brukes rå, kålstuing, fårikål, eller som surkål. Fermentert kål kalles sauerkraut. Lactobacillus omdanner sukker til melkesyre. Kålholer kjent fra 1200-tallet. 

Spisskål

Spisskål (Brassica oleracea convar. capitata var. alba subvar. conica )

Spisskål

Spisskål (Brassica oleracea convar. capitata var. alba subvar. conica )

Hodekål med antocyaniner

Kål rødfarget med med antocyaniner

Romanescokål

Romanescokål (Brassica oleraceae var. botrytis), eng. roman cauliflower, romanesco broccoli) med spiselige blomsterknopper, med utseende som en naturlig fraktal (selvsimilaritet) og logaritmisk spiralstruktur. Hver knopp er satt sammen av mindre knopper, og antall spiraler følger Fibonacci-tall

Romanescokål

Romanescokål med fraktaler.

Rosenkål

Rosenkål (Brassica oleraceae var. gemmifera), eng. brussels sprout. Laterale sideknopper (akselknopper, miiatyrkålhoder) oppetter stengelen spises. Endeknoppen med en rosett av blader. 

Formargkål (Brassica oleracea var. medullosa).

Andre typer kål, men som ikke er varieteter av domestisert Brassica oleraceae

Kinakål

Kinakål (Brassica chinensis) i korsblomstfamilien (Brassicaceae (Cruciferae)), eng. chinese cabbage, med opprinnelse fra Kina. Hode med lysegrønne blad med tykke hvite ledningsstrenger.

Pak-Choi

Pak-Choi (Brassica chinensis (pak-choi) eller Brassica pekinensis (pe-tsai), eng. chinese cabbage. Ettårig. Blad med glatt kant som smalner ned mot stilken. Blad spises rå eller kokt.

Kålrot

Kålrot (Brassica napobrassica eller Brassica napus var. napobrassica) i korsblomstfamilien (Brassicaceae (Cruciferae)), eng.  swede, rutabaga. Toårig. Nedre del av bladstilken purpurfarget. Hybrid mellom Brassica. oleracea og Brassica. napus. Oppsvulmet hypokotyle. Nederste delen av stengelen med bladarr. Nederste delen av knollen laget av pelerota. Spises rå eller kokt i skiver eller som kålrotstappe. Også brukt til dyrefor.

Strandkål

Strandkål (Crambe maritima) i korsblomstfamilien (Brassicaceae (Cruciferae)) , eng. seakale. På havstrender med sand. Tykke breie blad. Voksblå farge. Inneholder bitterstoffer. Bleke bladstilker vokst tildekket i mørke har vært brukt.

Tilbake til hovedside

Publisert 20. feb. 2019 19:00 - Sist endret 5. des. 2022 17:44