Potet

Poteter ((sp. patatas, batatas), jordeple (fr. pomme de terre), pottit (østl.), , potatis (sv.), kartoffel (it. tartufolo=trøffel, ty.,da.), potato, irish potato, european potato (eng.))  er stengelknoller (underjordiske stengler, stoloner), med høyt stivelsesinnhold fra potetplanten Solanum tuberosum L. i søtvierfamilien (Solanaceae), med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Potetplanten ble domestisert for ca. 7000-10000 år siden. Må ikke forveksles med oransjefarget (skyldes beta-karoten) søtpotet (Ipomoea batatas) i  vindelfamilien (Convolvulaceae) som er en annen art. Potetplanten er urtaktig, ettårig, overvintrer i form av stengelknoller, og potetriset består av saftige stengler og fjærdelte blad.

Potetplanten høre med til Asteridene i de ekte tofrøbladete plantene (Eudicote). Potet er tetraploid (2n=48).Potetblomstene i endestilte kvaster er hvite, fiolette, rosa, blå eller purpurfarget med gule pollenblad. I noen potetsorter blir blomstene befruktet ved både selvpollinering og krysspollinering,  og det blir dannet små grønne frukter med frø. Hvite blomster betyr ofte at korkhuden (periderm) som danner skallet på poteten er ufarget, og fargete blomster gir rosa eller rødt potetskall (periderm). Rødfargen skyldes anthocyaniner i potetskallet. Hos noen sorter som blå kongo er også selve poteten farget av anthocyaniner.

Potetblomst

Hvite, gule eller purpurfargete blomster avhengig av potetsort

Hvit potetblomst

Potetåker

Potetåker

Potet er en stengelknoll

Ettårig plante som tåler lite frost. r. Underjordiske stengler fra hovedstengel vokser horisontalt og utvikler stengelknoller i enden. Poteten er dekket av periderm med korkporer som kommer fra en korkkambium (fellogen). "Øyne" på poteten er knopper i aksiler. Knoppene plassert i spiralform. Ett vaskulært kambium avsetter sekundært xylem, floem, og marg innover. Sekundært floem også på utsiden av kambiet. Margen er ramifisert. Størst avling av poteter blir det hvis sommertemperaturen er lav, mindre enn 18oC. Vokser best på godt drenert sandjord. . Knollene utvikler seg når plantene blomstrer. Sorter er: Ostara (tidligsort), Pimpernel (sein sort), Laila er halvtidlig. Andre sorter er mandelpotet, ringerikspotet, Beate, Troll, Peik, Kers pink.

Potet er en viktig matplante som gir stor avling per arealenhet. Stengelknoller med forskjellig form og farge har opptil 18% stivelse og 2% protein. Høyt vanninnhold. Tåler lagring og transport. Kokes eller stekes. Brukes til industriell framstilling av stivelse og potetsprit.  Indianerne i Andesfjellene. kalte den batata, som ble av spanierne kalt patata. Tysk kartoffel fra italiensk tartufulo. Pommes frites. Bakte poteter. Lomper. Kom til Europa med spanierene ca. 1570. Ble mye dyrket i Irland og forårsaket sultkatastrofe i 1845 hvor tørrråte Phytophthora infestans ødela avlingen. Tørråte lager zoosporer som sprer seg fra plante til plante. Colorado billen og virus kan også skade plantene. 

Potet og innholdsstoffer

I tillegg til høyt innhold av stivelse innholder poteter vitaminer (vitamin C, vitamin B6, og små mengder thiamin, niacin, folat og riboflavin), litt protein, kostfiber via celleveggene, mineraler, fenoler bl.a. klorogensyre, xanthofyller hvis poteten er gulfarget, samt mindre mengder, avhengig av potetsort,  glykoalkaloidene  solanin (solanidin) og chakonin. Det er meget stor variasjon av potetsorter, spesielt i S-Amerika. Potet hører hjemme i søtvierfamilien, en famile som inneholder mange giftplanter. De vanlige potetsortene vi anvender i kostholdet er selektert slik at de inneholder svært lite giftsort. Det er spesielt de overjordiske delene av potetplanten ("potetgraset") som inneholder mye giftstoff, bladene, stengler og eventuelle frukt. Poteten befinner seg nede i jorden det er lite behov for å inneholde giftig solanin. Derimot, hvis poteten kommer opp i lyset og blir liggende oppe på bakken er den utsatt for å kunne bli spist. I dette tilfellet, under påvirkning av lys, så øker mengden solanidin like under skallet, samtidig som plastidene med stivelse (amyloplaster)  blir omdannet til kloroplaster, og poteten får grønn farge fra klorofyll.  Potetplanten er svært utsatt for frost, men noen potetsorter som brukes i Andesfjellene tåler noe bedre frosten, men en ulempe er at disse mer frosttolerante sortene inneholder svært høye konsentrasjon av solanin som gir bitter smak. Den bitre smaken og giften kan bli fjernet ved å potetene blir fraktet enda høyere opp i fjellet slik at de fryser. Iskrystallene ødelegger cellestrukturen, og under tining tar cellesaften med seg store deler av solanidinet slik at det lekker ut. Gjentatt frysing og tining og  og lufttørking (frysetørking) i høyfjellet i Andesfjellene, gir potet med svært lang holdbarhet, og med lavt giftinnhold. Når poteter spirer, så vil de nye skuddene ha høyt giftinnhold. Ingen bruker eller liker rå poteter, de må kokes eller stekes før de brukes. Slik er det med mange matvarer vi henter fra planteriket. 

Potetfrukt

Frukt på potet, her fra mandelpotet, er tomatlignende og inneholder potetfrø. Potetfrukten inneholder mye solanin og er giftig. Poteter formeres vegetativt (klon) via potetknollene, og det er bare planteforedlere som er interessert i å dyrke opp nye planter fra potetfrø med håp om å finne bedre potetsorter.

Kostholdsråd følger moter

Tidligere var kokte poteter en viktig bestanddel av kostholdet, både som vitamin- og energikilde, og gir kostfiber og mineraler. Livsstilsendringer hos det moderne menneske i den industrialiserte verden har gitt fedmeepedmi og sukkersyke. Antikarbohydratbevegelsen har satt poteter på fylisten, kanskje uten å være klar over at poteter også inneholder resistent stivelse som ikke brytes ned i magesekk og tynntarm, men derimot kan gi positive helseeffekter, samt at poteter er en viktig C-vitaminkilde. Spesielt kokte poteter har høyt innhold av resistent stivelse. Imidlertid er kokte poteter på vei inn på listen igjen for en abefalt matvare. 

Bruk av poteter i husholdningen og norsk kosthold: kokte poteter, stekte poteter, bakt i stekeovn, fløtegratinerte poteter, potetstappe, hasselbachpoteter, potetball, potetlomper, og potetmel (potetstivelse) blir brukt som fortykningsmiddel. Poteter med høyt innhold av aminosyren asparagin kan ved steking ved høy temperatur danne akrylamid i Maillard-reaksjoner. Poteter i form av salt potetgull og pommes frites har en del uheldige virkninger. 

Holdbarheten av potetene er best hvis de blir  lagret kaldt, luftig og mørkt. Potetplanten er lett utsatt for frost og fryser ved 0oC, som gir brunfargete vasne planter. Potetknoller som blir utsatt for temperaturer lavere enn 0oC og ned til noen få kuldegrader blir søte fordi stivelse blir omdannet til sukker, en beskyttelsesmekanisme mot frostskader. Ved å øke konsentrasjonen av metabolitter i cytoplasma og vakuole gir dette frysepunktdepresjon.

Vaskes jorden vekk fra poteter minsker holdbarheten, og vaskete poteter er mer utsatt for råte enn uvaskete. Et tørt jordlag rundt potetene hindrer soppvekst, Dessuten innholder jord aktinobakterier som inneholder antibiotika og reduserer vekst av andre mikroorganismer.

Grønne poteter

Alle planteartene i søtvierfamilien for eksempel tomat, eggplante (aubergin), belladonnaurt, bulmeurt, piggeple, petunia og tobakk inneholder giftstoffer som beskytter planten mot insekter og ugrasetere (herbivore). Hos potet er innholdet av giftig solanin er høyest i fruktene, bladene, stengler og skudd, minst i knollene, men innholdet kan øke ved mekanisk skade poteten og i lys.

Grønn potet, amyloplaster omdannet til kloroplaster

  Hvis stengelknollene utsettes for lys blir de grønne og innholdet av solanin øker. I poteter som blir lagret i lys blir fargeløse amyloplaster (plastider) med stivelse omdannet til kloroplaster med grønnfarget klorofyll. De grønnfargete deler får økt innhold av solanin. Dette er en naturlig beskyttelsesmekanisme. Ligger potetene under jordoverflaten er de lite utsatt for å bli spist av dyr, noe annet er når de blir liggende over jorden.

Patatin et lagringsprotein og enzym i potet

Patatin er et lagringsprotein i potet, men patatin kan også virke som et enzym,  en fosfolipase A2 (lipid acyl hydrolase) som frigir fettsyrer fra fett. Patatin er kodet av en multigenfamilie, og patatin kan utgjøre opptil 40% av lagringsproteinet i poteter. Patatin kan i tillegg til å lagre nitrogen i form av aminosyrer også virke som forsvar mot patogener eller delta i signalveier. Transkripsjonen av genet som koder for lagringsproteinet patatin i potet blir aktivert av sukrose.  Det sukkerregistrerende system kan hemme eller øke veksten. Det er atskilte og ulike reseptorer for disakkaridet sukrose, og monosakkaridene glukose og fruktose. Heksokinase er det første enzymet i glykolysen som virker som en sensor for glukosekonsentrasjonen. Under 0oC blir stivelse i poteten omdannet til sukker, potetene får søt smak, en mekanisme for tilpasning til frost ved å gi frysepunktdepresjon.

Poteter kan produsere Kunitz-lignende proteaseinhibitorer når de blir utsatt for stress. Kunitz-domene blokkerer protease fra en organisme som forsøker å invadere poteten.

Potetdyrking og sorter

Det vokser villpotet (Solanum brevicaule) i det sørlige Peru, NV-Bolivia og Chile. Det finnes ca. 5000 potetsorter fordelt på ca. 200 arter. Solanum tuberosum er hovedsorten, den er autotetraploid (4n)  med 48 kromosomer. I 2011 kunne et potetgensekvenseringskonsortium (The Potato Genome Sequencing Consortium) publisere gensekvensen for potet: Genome sequence and analysis of the tuber crop potato. Nature 475, 189-195 (14 July 2011).

Nature 14. juli 2011

De benyttet en doblet monoploid potetplante dyrket i tradisjonell vevskultur. En doblet haploid (monoploid hvis man har en diploid plante) blir laget via kromosomdobling av haploide celler. Haploide celler får man fra den hannlige gametofytten (pollenkorn) eller den hunnlige gametofytten (embryosekken). Doble haploide blir homozygote i løpet av en generasjon og anvendes i krysningsarbeid. En diploid heterozygot klon ble også sekvensert

Potetlande

Klonformering med setting av stengelknollene (settpotetene)  i rekker med ca. 60 cm avstand i et potetlande om våren. Knollene er ofte lysgrodd før setting for raskere vekststart.  Potetene dekkes til med jord. Hypping av potetene vil si å å grave mer jord opp langs potetriset met et potetgrev eller ved bruk av en plog. Ved hypping kommer mer av potetstilken under jorden og kan danne anlegg til nye poteter, men viktigst er at potetene kommer dypt nok ned i jorden for å unngå at de skal bli grønne. Potetplanten tåler godt å få jord på bladene.

Potetåker

Potetåker med mandelpoteter.

 De 12 kromosomene (n) inneholder 844 millioner basebar som koder for 39031 proteiner. Det finnes både diploide (2n=24), triploide (3n=36) og en pentaploid art (5n=60) S. ajanhuiri. To undersorter andigena (Andean) er tilpasset å vokse ved kort dag, men vanligst er  tuberosum (Chilean) er tilpasset lang dag. Spanierne som invaderte Inkariket tok med seg potetplanten til Europa hvor den etter hvert spilte en viktig rolle i overlevelse og økning av folketallet i Europa. Poteten kom til Sevilla i 1570, og bruken spredde seg til Italia og Tyskland, og etter hvert til Skandinavia via potetprester som på 1700-tallet reklamerte for poteten etter kongelig forordning.  Humboldts reiser ga oppdagelsen av guano utenfor kysten av Peru, gjødsel til landbruket som økte avlingene. På begynnelsen av 1800-tallet ble potetdyrking i Norge mer utbredt.

Potetsorten pimpernell

Potetsorten Pimpernell. Potet er e stenggelknoll og «øyne» på poteter er nodier dannet i spiral rundt den modifiserte stengelen. «Øyet» består av en akselknopp i en akil til et skjellignende blad. Den lille ryggen ved øyet er et bladarr. Om våren danner akselknoppen et sideskudd.

Kina, India, Russland, Ukraina, USA og Tyskland er store produsenter av poteter. Poteter står på tredjeplass når det gjelder dyrking av landbruksplanter, etter hvete og ris. Potetene dyrkes på grunn av  sitt høye stivelsesinnhold og store avlinger per arealenhet, opptil 1900 kg per dekar (1 dekar (da) = 1000 m2. 1 ar = 100 m2, 1 hektar (ha) = 10000 m2), og er således viktig for verdens matvareforsyning. Poteter brukes til mat, dyrefor og industriell produksjon av stivelse og sprit. Poteter blir formert vegetativt (klonformering). Om våren settes poteter (settepoteter) eller deler av poteter med minst ”ett øye” i potetrekker (potetrenner), fotavstand mellom hver potet, og med ca. 80-90 cm mellomrom mellom radene i en potetåker eller potetlande. I gamle dager brukte man et potetgrev for å lage rekker, til hypping og ved opptak av potetene. Seinere kom det plogredskap trukket av hest, og seinere traktor. Lysspirte settepoteter starter raskere groing og vekst og er mindre utsatt for sykdom. Når potetene har kommet opp i lyset og ca. 10-20 cm lange blir de hyppet for å fjerne ugras og for å dekke til de kommende potetene med jord slik at de ikke skal bli grønne.  Bor- eller kalsium-mangel gir kjerneråte i potetene. Tidligere i min ungdom var skolens høstferie en potetferie, hvor skolebarn besøkte sine besteforeldre på landet , og hjalp til å ta opp poteter, mine på Nes i Romerike.

Potetsorten Ostara (tidligpotet) (t.v.) og Pimpernell (t.h.) i opptakskurver som reduserer inneholdet av jord i potetbingen.

Mandelpotet

Potetsorten mandelpotet som trives på sandjord.

Potetopptaking

Mandelpotet.

I storskala potetdyrking benyttes potetopptakermaskiner, men først foretas nedsviing og uttørking av potetriset for å hindre tørråtesoppen, en eggsporesopp,  å komme ned i poteten, og for å lette den mekaniske høstingen. Som nedsviingsmiddel benyttes dikvat-dibromid (Reglone®), et kationradikal som plukker ut elektroner av elektrontransportkjeden ved fotosystem I i fotosyntesen, og overfører dem til oksygen, og danner reaktive superoksidanionradikaler, som videre omsettes av enzymene superoksid dismutaser til hydrogenperoksid. Hydrogenperoksid brytes videre ned via enzymene askorbat peroksidase og katalase. Imidlertid, dikvat virker katalytisk, brytes ikke ned i planten, og til slutt svikter antioksidantforsvaret i de grønne delene av planten, som deretter dør og visner.

Frost på potetblad

Potetris for frostskader på bladene straks temperaturen går ned mot 0oC, og hvor det skjer fotooksidasjon av klorofyll og bladene blir gulhvite. Hvis potetknoller utsettes for temperatur like under 0oC får de søtsmak fordi stivelse omdannes til sukker. Økt sukkerkonsentrasjonen bidrar til beskyttelse mot frostskader i potetknollen (stengelknollen). 

Potetplanten: sopp, bakterier, insekter og sykdom

Potetplanten har liten genetisk variasjon, den er heterozygot og lider av innavlsdepresjon,  som gjør den sårbar og utsatt for sykdommer bl.a. tørråte som skyldes eggsporesoppen (oomyceten) Phytophthora infestans som sprer seg raskt via zoosporer og sporangiesporer i fuktig vær. Gensekvensen til tørråtesoppen ble publisert i Nature 17 sept. 2009

Nature 17 sep 2009

Genome sequence and analysis of the Irish potato famine pathogen Phytophthora infestans.
Nature 461, 393-398 (17 September 2009)

I tidligere tider var poteter et viktig grunnlag for overlevelse og tørråteangrep på poteter ga den store irske sultkatastrofe i 1845, med stor utvandring av irer til Amerika. I kommersiell potetdyrking må man sprøyte mot tørråte for eksempel med karboksylsyreamidet mandipropamid (Revus) fra Syngenta, som hemmer syntesen av cellulose hos soppen, men ikke i planten.

Potettørråta

Potettørråte.

Potettørråta

Spesielt i økologisk dyrking av poteter er soppangrep et problem, hvor vertsskifte og hindre smittespredning er viktig. Tørrflekksyke angriper tomat og potet og skyldes sekksporesoppen (Ascomycota) Alternaria solani. På bladene blir det dannet mørke flekker  med et sirkulært mønster med okseøye (jfr. dartspill).

Potetskurv skyldes bakterier eller sopp gir overflateskader, men som kan trenge videre inn i poteten. Vanlig flatskurv på poteter skyldes aktinobakterien Streptomyces scabies som kommer inn i poteten via korkporer (lenticeller) i peridermen. Flatskurvsoppen inneholder fem forskjellige toksiner bl.a. thaxtomin. Svartskurv skyldes stilksporesoppen (Basidiomycota) Rhizoctonia solani, som overvintrer i jorda i form av sklerotier. Vorteskurv skyldes den biotrofe slimsoppen Spongospora subterranea. Sølvskurv skyldes sekksporesoppen (Ascomycota) Helminthosporium solani. Blæreskurv skyldes ascomycetsoppen Polyscytalum pustulans.

Potetålsnematode (gul potetcystenematode) er en rundorm i familien Heteroderidae, og en fryktet skadegjører på potet.

Potetvirus Y er et +sens-RNA virus i familien Potyviridae som blir overført via sugende insekter for eksempel bladlus. Potetvirus X er et enkeltttrådet RNA virus (ssRNA) som blir overført mekanisk, men ikke via noen vektor. Sammen med potetvirus Y gjør det stor skade.

Insekter som gir skade er grønnsak ferskenbladlys Myzus persicae og polyfage potetsikader.

Colorado potetbille (Leptinotarsa decemlineata) er en bladbille som angriper potetplanten, men er sjelden funnet i Norge.

Genmodifiserte poteter

Siden potet er tetraploid er det vanskelig ved vanlig krysning å få satt inn ønskede egenskaper, og man har i stedet benyttet genteknologi. Stivelse inneholder både amylose og amylopektin, men amylopektin har en rekke positive egenskaper sammenlignet med amylose, og derfor har waxy-mutanter  av bl.a. mais blitt brukt til å lage amylopektin til industrielle formål. BASF Plant Science har laget den genmodifiserte waxy potetsorten Amflora® hvor poteten innholder bare amylopektin. Den genmodifiserte sorten Fortuna® inneholder resistensgener hentet fra ville potetsorter som gjør den mer resistent mot tørråte. Det er også laget genmodifisert Bt-potet som inneholder CRY-proteinet fra Bacillus thuringiensis.

Kultur

«En varm potet» er noe man ikke ønsker å komme i kontakt med, behandle eller snakke om. Et ømtålig og pinlig tema.

Tilbake til hovedside

 

Publisert 20. okt. 2014 07:28 - Sist endret 30. aug. 2023 09:58