Zoofysiologi

Zoofysiologi omfatter skjelett og reisverk, muskler og muskelbevegelse, nervesystem, hjerne og sanseapparat, mage tarm og fordøyelse, respirasjon og gassutveksling, endokrinologi og kjemiske signalsystemer, hjerte og karsystem, blod og lymfe, nyrer og ekskresjon, immunsystemet, sex og reproduksjon, og utviklingsbiologi og organdannelse, avsluttet med en biologisk styrt avviklingsprosess, aldring og død. Kunnskap om dyrefysiologi er nødvendig for å kunne forstå oss selv som en del av naturen. Mat, metabolisme og vår plass som omnivor primærkonsumenter eller sekundærkonsumenter i naturens næringskjeder og trofiske nivåer, helt avhengig av fotosyntesen hos primærprodusentene i terrestre og akvatiske økosystemer. .  Immunsystemets virkemåte i beskyttelse mot skader, patogener og hva som kan gi oss sykdom og kreft. Dyrefysiologi har tilsvarende plantefysiologi en lang vitenskapshistorie. Selv om dyrene virker etter de samme prinsippene så er de fysiologiske tilpasningene forskjellige hos svamper, nesledyr, rundormer, pigghuder, fisk, hemikordater,  amfibier, leddyr, krypdyr, marsupialer, fugler, og pattedyr, inkludert primatene,  alle med dyrenes evolusjonshistorie. Siden vi selv er et pattedyr har vi alltid forsøkt å fravriste naturens hemmeligheter om oss selv, mennesket, avstamning, vår evolusjonshistorie, samt pattedyrs nervesystem og sanseapparat, huden,  menneskehjernen, nevrotransmittorer og hva er bevisstheten om egen eksistens. Økofysiologi er en underdisiplin av både zoofysiologi og plantefysiologi, for eksempel dyrs tilpasning til kulde og vinter, tørke, eller høy temperatur. Alle dyr utgjør sammen med mikrobiomet et eget økosystem.

Tilbake til hovedside