Bladaldring

er en naturlig utviklingsprosess styrt og regulert av alder og indre (endogene) og ytre (eksogene) signaler,  hvor noen av næringsstoffene (e.g. nitrogen i form av aminosyrer) i bladet blir fraktet til andre deler av planten.  Hos ettårige planter går de til frøet. hos toårige planter til rot eller rotstokk, og hos flerårige til røtter, stamme og greiner. Flotoperiodisk bladaldring og avslutning av livshistorien til blader hos løvtrær og busker kan gi høstfarger. Noen arter har vintergrønne blader med levetid mer enn en vekstsesong. Tørke og patogener (virus, bakterier, sopp, insekter) kan indusere stressindusert bladaldring.

I bladaldringen skjer via et nettverk med hormonkontrollerte molekylære reaksjoner, endring i struktur og biokjemisk katabolisme styrt av utviklingsstadium og aldringsrelaterte gener via transkripsjonsfaktorer blant annet i WRKY- og NAC-familien. Ikke-kodende RNA (ncRNA), sirkulære RNA (circRNA), små interfererende RNA (siRNa), mikro-RNA (mi-RNA) og posttranslasjonsregulering deltar også i den genregulatoriske nettverket i nedbrytningen. Inkludert er plantehormonene etylen og abscisinsyre, samt jasmonat og salicylsyre, og cirkadiske rytmer. Første synlige tegn på bladaldring er fargeendring grunnet nedbrytning av klorofyll og kloroplaster. (klorofyllnedbrytning).

Tilbake til hovedside

Publisert 24. sep. 2019 11:39 - Sist endret 24. sep. 2019 13:03