Hodelus og kroppslus som molekylær klokke
Både kroppslus(Pediculus humanus corporis) og hodelus (Pediculus humanus capitis)er obligate blodsugende ektoparasitter med forskjellig valg av habitat på menneskekroppen. Lus spres med direkte hudkontakt og via klær. I mangel av arkeologiske funn siden biologisk materiale blir nedbrutt med tiden er studier av forskjeller i gensekvensen i kjerne-DNA og mitokondrie-DNA hos hodelus og kroppslus brukt som molekylær klokke og indikasjon på tidsperioden menneske tok i bruk klær. Lus fra sjimpanser ble brukt som utgruppe.
Resultatene viser at det er større genetisk diversitet i Afrikanske lus enn ikke-Afrikanske lus, som indikerer opprinnelsesstedet til lusene var i Afrika. Forkjæler DNA-sekvenser brukt som molekylær klokke indikerer at mennesket tok i bruk klær for 72000 ±42000 år siden og at spredningen av kroppslus følger migrasjonen av det moderne mennesket ut av Afrika. Men antar at mennesket har en ca. 300000 år gammel utviklingshistorie og det er i den siste tredjedelen av klær blir tatt i bruk. Kroppslus spres sykdom, men det gjør ikke hodelus.
Lus
Kroppslus ( Pediculus humanus corporis syn, Pediculus humanus humanus), også kalt kleslus eller menneskelus, orden Psocodea, familie Pediculidae er et hemofag (gr. haima – blod; phagein – spise) og lever av å suge kroppsblod og som legger egg i kklær, sengeklær eller sengehalm. Kroppslus gjennomgår livsstadiene egg nymfe og adult (voksen). Hodelus og kroppslus er vingeløse og morfologisk like, men det krysningsbarriere mellom dem. Begge gir sterk kløe. kroppslus har utviklet seg fra hodelus.
Hodelus(Pediculus humanus capitis) lever i hodebunnen, suger blod og legger egg i hodehår. Hos sjimpanser og bonobooaper lever den nærstående arten Pediculus schaeffi.
Menneskets flatlus (Pthirus pubis) orden Psocodea, familie Pthiridae er en blodsugende ektoparsaitt på kjønnshår, skjegg og øyebryn og spres via seksuell kontakt.
Litteratur
Kittler R, Kayser M, Stoneking M. Molecular evolution of Pediculus humanus and the origin of clothing. Curr Biol. 2003 Aug 19;13(16):1414-7. doi: 10.1016/s0960-9822(03)00507
Linfibre, ull, bomull og klær
Linfibre isolert fra stenglene til linplanter inngår den eldste formen for stoff og klær man kjenner til. I Dzudzuana-hulen, Georgia i i Kaukasus har man funnet lintøy som basert på C14-datering er beregnet til å være 36000 år gamle . Fibrene var også farget grå, svarte. turkis eller rosa. Det ble funnet fibre av ull og lin sammen med steinverktøy og beinrester.
I det gamle Egypt for 3500 år siden ble lintøy brukt til innpakking av mumier innsatt med voks, balsam og harpiks.
De mumifiserte restene av broansealdermannen Ötzi funnet i 1991 Ötztal-Alpene i Tirol hadde klær laget av skinn fra geit og kalv, sko fra skinn fra bjørn og hjort Andre gjenstander var en Kobberøks, bue i barlind, piler fra krossved, never og kjuke til å gjøre opp ild. Man antar at stengler av lineplanter flettet sammen til ne kappe omkring skuldrene.
Håndtein (håndten) ble brukt til å spinne (tvinne) tråd av gredd lin eller kardet ul og bestod av en pinne med nederst tredd gjennom et hull i et spinnehjul. TSpinnehjulet ble laget av tungt trevirke, bein, eller kleberstein og virket som et vektlodd nederst på håndteinen når den ble snurret rundt. Før spinning ble de gredde linfibrene ble bredd utover og deretter rullet de rundt en trepinne. Deretter kunne man trekke ut de trådformete fibrene med fuktige fingere og spinne tråden rundt den roterende pinnen på håndteinen. På samme vis kunne man rulle kardet ull rundt en pinne og trekke ut ullfibre som ble spinnet på håndteinen. L’Anse aux Meadows, Newfoundland i Canada var enboplass fra vikingtiden ble som oppdaget av Helge Ingstad og Anne Stine Ingstad i 1960. Ved videre utgravinger i ble det i 1968 blant annet funnet spinnehjul i kleberstein som viste at dette var fra norrøn bosetting.
I Osebergfunnet var det tekstiler laget fra spinning av ulltråd eller lintråd med håndtein, etterfulgt veving på oppstadveven (oppstadgogn; av norr. uppstaða stå oppreist; gogn-redskap), en stående vev. Det ble funnet, broderier, brikkebånd, og silke fra handel via silkeveien. På gamle gårdsbruk med naturalhusholdning var det vanlig å ha en linåker. Handteinen ble erstattet av rokk til spinning av lin og ullgarn.
Fra arkeologiske utgravinger i Caral i Peru og Indusdalen er det funnet mer enn 4000 år gamle rester av tekstiler laget av bomull.
Dyrking av bomull på plantasjer og plukket av slaver gjorde bomull til den dominerende plantefiberen for produksjon av klær. Spinnemaskinen Spinning Jenny ble konstruert av James Hargreaves i 1764 ble starten i den industrielle revolusjon og bomullsindustrien i England fra 1750-1830. Bomullstøyet ble farget med ekstrakter fra fargeplanter og skjoldlus. Seinere erstattet med syntetiske anilinfarger med basis fra steinkulltjære. Lintråd, også innsatt med tjære i form av bekatråd brukt til beksøm, ble brukt til å sy sammen biter av skinn eller lær.
Portrett av en kvinne sittende ved rokken i et rom (1532). Maarten van Heemskerck (1498 –1574). Fra Wikimedia Commons.
Veving av tekstiler
Det ble utviklet flette teknikker for fibrene ved å tre fibrene over og under hverandre som seinere dannet basis for veveteknikker. Fra manuelle vevskoler til mekaniske vevemaskiner. Veving er å flette sammen parallelle tråder i en renning (rennegarn) og innslag (varp) med en skyttel med tråd som sendes fram og tilbake vinkelrett i mellomrommet mellom de parallelle trådene i renningen som løftes vekselvis opp og ned. Den tverrgående tråden e fra skyttelen blir presset sammen ved bruk av en rennebom.
Strikke og hekle
Hekle med garn og heklenål med en krok i enden ved å trekke garn gjennom en heklemaske.
Strikke med garn og strikkepinne med garnmasker hvor man trekker garn gjennom maskene med den andre pinnen hvor det blir en ny maske. I stedet for to strikkepinner kan man bruke rundpinne. Strikke gensere, jakker, luer, votter, sokker, skjørt, barneklær. Strikkegarn av ull, bomull, lin, hamp eller ramie. Gglattstrikking, rettstrikking, mønsterstrikk perlestrikk, raglanstrikk. Håndstrikk, maskinstrikk.
Skinn og skinnberedning
Adapsjon til lav temperatur var et tykkere fettlag under huden og muskelskjelving og hutring for å produsere metabolsk varme. Træl og tykt hudlag under føttene er adapsjon og beskyttelse av fotsålen mot skader. Jakt og fangst av dyr med nok fett var nødvendig for utviklingen av menneskets store hjerne. Kjever, tenner og magetarmsystem ble tilpasset omnivor spising (karnivor og herbivor). Store deler av døgnet ble blrukt til å skaffe mat. Steiner med skarp skjærekant som i flint ble brukt til å sløye og flå. Skinn fra dyr pels ble brukt til klær og skotøy. Fett og protein på innsiden av skinnet ble skrapet av og spist. For å gjøre skinnet mykere kunne man tygge på skinnet. Ved å fjerne pelsen og hårlaget fikk man lær brukt til sko. Det ble utviklet skinnberedning med garving vedved å legge skinnet i vann sammen med bark fra trær Det var behov for å sy sammen skinnstykkene. Pundtlær er ett pund tykt såle- og støvelær, pundtlærstøvler.
På leggen på dyr er det sener og bindevevrundt muskelpakkene og som fester dem til beinet. Slike sener som man fjernet da man spiste kjøttet kunne bli brukt til sying og som snynål ble det brukt pisse bein fra byttedyr, seinere metall. Tynne og seige røtter fra vier, bastfibre fra barken på trær og fibre fra seige plantestengler ble også brukt til sying. Sau o geit som husdyr ga i tillegg til kjøtt. skinn og ull til klær. Toving av ulla til vadmel.
Klær gjør menneske
Klær brukt som kulturell markør med signal om hvem man er. Klesnormer og forskjell i klær hos hannkjønn og hunnkjønn Klesmote.I dag er det massiv overproduksjon av billige og lite holdebare klær, med bruk- og kast mentalitet som bidrar til klimaendring og naturødeleggelse. Dekorativt broderi med farget ull som utsmykning på bunad eller perler i perlebroderi, paljettbroderi, metallbroderi med gull- eller sølvtråd, silketråd, lintråd, heklete kniplingkanter eller blonder og blondekant som pynt på skjørt, undertøy eller kjole.
Kunstfibre
Billige tekstilfiber fra oljeindustri og skogindustri med hel- og halvsyntetiske plastfibre a en eksplosjon i klesindustrien.
Rayon (viskose, kunstsilke) er en halvsyntetisk tekstilfiber ved kjemisk behandling av cellulose med Schweizers reagens laget ved å blande kobber (II)hydroksid i ammoniakk som gir et kobberaminkompleks (Cu(NH3)4(H2O)2)(OH)2. Metoden blir også brukt til å lage cellofan. Navn etter den sveitiske kjemikeren Matthias Eduard Schweizer (1818 -1860).
Polyester, nylon, akryl (polyakrylonitril), vinyl, polyvinyl-format (vinylon) polyeter-polyurea-kopolymer(Spandex, Lycra/ elastan), polyeddiksyre og polypropylen er helsyntetiske plast tekstilfibre. Sportstøy og fritidsklær kan være innsatt med giftige, helse- og miljøskadelige perfluorerte stoffer (PFAS). Polytetrafluoroetylen /p fas (Gore-Tex).
Verdens globale tekstilindustri er basert på lavtlønte slavearbeidere og er masseprodusenter av miljøfarlig avfall. Det kryr av klesforretninger. Det er bare klesbutikker som har nøy nok avanse på varene til å unne betale dyre husleier for forretningslokalene. I stedet for å finne noe gammelt fra klesskapet kjøper man nytt. Bruk og kast-mentalitet.
Kvinner vasker klær malt 1891 av den norske maleren Jahn Ekenæs (1847-1920). Wikimedia Commons
Natur og kultur
Fåreklilpping malt av Eilif Peterssen (1852-1928). Fra Wikimedia Commons.
I eldre tider med utgangarsau, som gikk ute hele året i kyststrøk med brenning av kystlynghei for å lage vinterbeite, samlet man sammen ulla ved overgang fra vinterpels til sommerpels på sauen. Da kunne man nappe av vinterulla eller man fant ulldotter i terrenget som man samlet inn. Det var en tid med nøysomhet. Vinterulla var full av ullfett (lanolin, adeps lanae) og sterkt vannavstøtende og selvrensende. De lange ullhåra ble skilt fra de korte ullhåra fra underpelsen, renset, kardet og spunnet til ullgarn på rokk eller spinnehjul. Med tykke strikkepinner laget av bein strikket man votter som ble tovet til sjøvotter som var uunnværlige under fiske på sjøen. Sjøvottene hadde to tomler slik at de kunne brukes og slites på begge hender I vikingtid ble det også laget seil fra ullgarn.
Silas Marner (1861 (Veveren fra Raveloe) - romanfortelling av George Eliot og en film.
Birkebeinere brukte bjerkenever som leggbeskyttelse (gammasjer) i snøen.
Bar – gå med få eller ingen klær på kroppen. Bar hud. Kliss naken. Splitter naken
Baris - som asfaltjungelbegrep ved å gå med bar overkropp i varmt vær på ferie i Syden, uten tanke på signaleffekten yil lokalbefolkningen. When you are in Rome do as the romans. Bluferdighet hindrer kvinner i å gjøre det samme, men går i stedet lett kledd.
Det er rokken som spinner i stuen
Dekket av støv bort i kroken står en rokk alene gjemt,
et minne fra oldemors barndomstid som nå er blitt ganske glemt.
Jeg husker min egen barndom da du gikk du gamle rokk,
da løp jeg her barbent, lekte, lo, du kan fortelle no.
Det er rokken som spinner i stuen,
spinner drømmer om fortidens gang,
om en pike som stille ved gruen,
nynnet sakte en kjærlighetssang.
I midnattstimen som seg snegler hen så stille,
høres toner som har lytt så mangen gang.
Det er rokken som spinner i stuen,
spinner drømmer om fortidens gang
Sfra 1930-tallet, sunget av Jens Book-Jensen.
Klær skaper folk. Nakne mennesker har liten eller ingen innflytelse på samfunnet. Mark Twain
Påkledd Maja malt av den spanske maleren Francisco Goya (1746- 1828). Wikimedia Commons
Naken Maja malt av den spanske maleren Francisco Goya (1746- 1828). Wikimedia Commons
Ingrid Sletten av Sillejord
Ingrid Sletten av Sillejord
hadde hverken sølv eller gull,
men en liten hue av farvet ull,
som hun hadde fåt utav mor.
En liten hue av farvet ull,
hadde hverken stas eller fôr,
men fattigt minne om far og mor,
der skinte langt mer æn gull.
Hun gjæmte huen i tyve år,
måtte ikke slite den ud!
Jeg bærer den vel engang som brud,
når jeg for alteret går.
Hun gjæmte huen i tredive år,
måtte ikke skjæmme den ud!
Så bærer jeg den så glad som brud,
når jeg for Vor Herre står.
Hun gjæmte huen i fireti år,
hugsede ænnu på sin mor.
„Vesle min hue, for visst jeg tror.
vi aldrig for alteret står.“
Hun ganger for kisten at tage den,
hjærtet var så stort derved;
hun leter frem til dens gamle sted.
da var der ikke tråden igjæn.
Bjørnstjerne Bjørnson. Melodi: Rikard Nordraak
Chiffon er et lett, glatt og halvveis gjennomsiktig stoff opprinnelig laget i natursilke, men i nyere tid av polyester eller rayon. Brukt i tynt kjolestoff (chiffonkjole), bluse, undertøy, silke crepp chiffon i silkeskjerf, sateng chiffon i gardiner, trykt chiffon med mønster av blomster og natur.
Gobelin (gobeleng) er et tettvevd stoff mye brukt i gardiner, møbler, veggtepper og bildetepper i vakre farger og mønstre. Navn etter familien Gobelin og fabrikkområdet Les Gobelins i Paris med opprinnelse fra 1662.
Høyreknepping for skjorter for menn hvor knappene sitter på høyre siden foran på skjorten når man skal kneppe den. På dameskjorter sitteknappene på venstre side. Hvorfor er det mange teorier om. En er at menn ikke ved vanvare skal sette på seg en kvinneskjorte. En annen hypotese er at høystatuskvinner hadde påkledersker som stod foran kvinnen som ble påkledd. Napoleon «som stod med hånden sånn».
Litteratur
Wikipedia