Frøene har høyt innhold av lipider (ca. 40%) (linolje med fettsyrene ca. 55% linolensyre, 14% linolsyre, 20% oljesyre, 6% palmitinsyre, 4% stearinsyre), protein (ca. 20%) og plantefiber (cellulose og hemicellulose). Frøene inneholder også små mengder med fytinsyre, trypsin inhibitor, lignan, syklolinopeptider, mineraler og vitaminer. Linfrø innholder også lave ufarlige konsentrasjoner med cyanogene glykosider, monoglykosidene linamarin og lotaustralin, og diglykosidene linustatin og neolinostatin. Epidermisceller, eventuelt subepidermale lag i frøskallet lager karbohydratslim under frøutviklingen, og når frøet tar opp vann (imbibering) skilles slimstoffene ut. Karbohydratslimet består bl.a. av pektin med galakturonsyre og rhamnose, samt heteroxylam. Det er to slimlag, og den fysiologiske betydningen er usikker. Karbohydratslimet kan holde på store mengder vann og kan ha betydning for vannopptaket. Dessuten er det klebrig slik at det kan bidra til frøspredning, såkalte myksospermisk frø (diaspor), gr. myxa - slim). Man observerer samme fenomet fra frø i korsblomstfamilien, som karse (Lepidium sativum) som også får et slimlag når frøene tar opp vann og starter frøspiringen. Linplanten er sannsynligvis domestisert fra vill lin (Lilium bienne). Linfibrene (sklerenkymfibrene) ligger inne i floemet (silvevet). Linfibre blir brukt til tekstiler og papir.
Linum usitatissimum (lin) fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens.
Lintøy
Lintøy er linduker og linservietter til borddekking i fint selskap. Linsengetøy (linputevar, linlaken, lindynetrekk). lin handkle til tørking av glass etter oppvask. Lin lommetørkle med kniplinger langs kanten. LLinfiber har fått fornyet interesse som tøyfiber som er behagelig mot kroppen og lin er holdbar. Linbre tiltrekker seg fuktighet virker luftige og tørker raskt brukt som sommerklær og bekledning (linbukse, linskjorte, lindress, linjakke), men krøller lett. Lin bunadsskjorte. Brudelin var et tynt slør laget av lin brukt av bruden. Pipekrage (prestekrage) laget i lin.
Dyrking av lin
I dyrking av lin for produksjon av linfibre spunnet og vevet til lintøy og linlerret sås frøene til fiberlin ut på et bearbeidet jordstykke om våren og mølles ned i jordsmonnet. Om sommeren i midten av juni blomstrer linåkeren med blå blomster noen få timer midt på dagen, men kronbladene faller av etter kort tid. I overgangen mellom august og september når bladene visner høstes linplantene ved opprykking med rota. Linfbirene (sklerenkymfibre) går helt ned til rota og skjærer man av linstengelen får linfibrene et brudd. Linplantene legges til tørk og frøkapslene med linfrøene blir høstet ved tresking (frepping) med bruk av en linkam.
Røting
Røting vil si å legge linplantene ute på bakken utsatt for nedbør vær og vind. Cellene i innerbarken i stengelen som omgir linfibrene i silvevet i stengelbarken på utsiden av vedvevet blir nedbrutt av bakterier og sopp. Linfibrene løsner fra innerbarken hvor cellene omkring linfibrene råtner. Linet ligger ute på marka fra fire til seks uker og vendes av og til. Linplantene må ikke ligge for lenge til røting ellers kan også linfibrene bli nedbrutt og gå i stry. Uttrykket: Bli lurt opp i stry. Et alternativ er å legge linplantene i vann i en dam til røtning. Etter røting lLinet legges i i bunter til tørk. Dretter brekkes og knekkes stenglene ved bråking
Bråking
De tørkeee ltenglene legges på tvers i en bråk hvor et trangt trestykke med håndtak blir presset og klemt over stenglene. Den treaktige delen av stengelen knekker mens fibrene blir mer bøyelige.
Skaking
Bryting og skaking gjøres ved å banke i stykker mot en treplte og riste eller skrape ut de siste restene av den harde ytterbarken ved å dra en trekniv /skakefjøl gjennom og langs fibrene. Ved skaing bruker man en skakefjøl og slår ut gjenværende vedfibre og deretter grer man ut linfibrene med en linkam.
Hekling
Ved hekling trekker og grer manlinfibrene gjennom en rekke metallpigger på en treplate. De dårlige fibrene blir til stry, mens de blanke glinsende linfibrene spinnes til lintråd på en håndtein eller rokk. Høste og isolere og veve linfibre eller mer arbeidskrevende og vanskelig enn å veve bomullstråd. Nå benyttes kjemiske metoder til å isolere linfibrene men gir mer potensielle miljøskader.
B
ilTverrsnitt av stengel fra lin (Linum usitatissimum L.). 1: Linfiber (sklelrenkymfiber) med tykke sekundærvegg. 2: Silvev (floem). 3: Vedvev (xylem). 4: Epidermis.
BildSnitt fra linfrø (Linum usitatissimum) som viser celler med fettlegemer (oleosomer).
Natur og kultur
De tre mosterne
... ..jenta hadde sagt seg god for å spinne et pund lin i fire og tyve timer;..
.. nå hadde hun sagt seg god for å veve det garnet hun hadde spunnet, i fire og tyve timer.
... nå hadde hun sagt seg god for å sy opp vevbunken til skjorter i fire og tyve timer.
P Chr Asbjørnsen og Jørgen Moe: Samlede eventyr. Tredje bind
Litteratur
Wikipedia