RS-virus

RS-virus (humant respiratorisk syncytialvirus) er et enkelttrådet negativ sens RNA-virus i familien Paramyxoviridae og finnes to grupper A (RSVA og B (RSVB) avhengig av antigenegenskaper til virusoverflateproteiner F og G.  RS-virus er omgitt av en virusmembran. Under virusmembranen er et en matriks som deltar i pakking og stabiliseringen av viruset. RS- viruset ble første gnag isolert i 1956 fra sjimpanser. RS-virus er vanlig forekommende spres ved dirkete kontakt eller via dråper i aerosoler og kan i noen tilfeller gi alvorlig sykdom hos småbarn og gamle.  Etter oppformering i epitelvevet i nese, svelg og øvre luftveier sprer viruset seg til bronkioler og alveoler i nedre del av lungene og gir bronkiolitt, i mer alvorlige tilfeller lungebetennelse.  Tilkoblings- og fusjonsglykoprotner deltar i feste av viruset til vertscellene og opptak inn i cellene. Fordi viruset endrer seg raskt var det før 2023 ikke utviklet noen god vaksine mot RS-virus, men nå er det laget noen vaksiner. Syncytial henspiller på store flerkjernete celler som dannes når virusinfiserte celler fusjonerer. F-proteiner på overflaten av viruset får plasmamembran nå naboceller til å fusjonere og danne syncytier.

Negativ tråd RNA-virus (-ssRNA) er nagetiv sens enkelttråd rNA-virus som har et lineært genom bestående av en enkelttråd med RNA komplementær til mRNA. Ved replikasjonen av viruset lager enzymet RNA-avhengig RNA polymerase et positiv sens RNA-genom som kn bli traslatert til virusproteiner i vertscellene. Negativ sens RN-virus som tilhører rekke Negarnaviricota, er alltid omgitt av en virusmembran som omgir kapsidet.   

RS-virus hører taksonomisk til slekten Orthopneumovirus , i familien pneumovirus (Pneumoviridae), orden Mononegavirales, klasse Monjiviricetes, rekke Negarnaviricota. Famiilien Pneumoviridae innholder også  humant metapneumovirus, et enkelttrådet RNA-virus og som RS-virus kan gi  luftveisinfeksjoner  og har lignende symptomer. Det er lere typer peneumovirus, i tillegg til humant respiratorisk syncytialvirus finnes bl.a.  bovin RS-virus hos storfe.

Virusgenom

Virusgenomet har størrelse 15.2 kb (152000) nukleotider og inneholder 10 gener som koder for 11 proteiner. Glykoprotein G fester viruset til epitelcellene i vertens luftveier. Fusjonsproteinet F er med å lage syncytier Et lite hydrofobt protein (SH) som virker som viroprotein og ionekanal. Proteinene F, G og SH inngår i virusmembranen. Matriskprotein (M) finnes i matriks under virusmembranen. RNA-avhengig RNA-polymerase er et stort protein (L) som sammen med nukleoprotein (N), fosfoprotein (P), transkripsjonsprosesseringsfaktor M2-1 og transkripsjonsreguleringsfaktor M2-2 danner ribonukleokapsidet. To ikke-strukturelle proteiner NS1 og NS2 deltar i invasjon og utkobling av det medfødte immunsystemet hos verten.  

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 5. nov. 2024 16:41 - Sist endret 7. nov. 2024 10:43