Kreatin

Kreatin (gr. kreas-kjøtt) er en nitrogenforbindelse fra aminosyrene glycin og arginin som sammen med den fosforylerte formen  fosfokreatin inngår i energimetabolismen i skjelettmuskler, hjerte og hjerne hos virveldyr (vertebrater) og deltar i resirkulering av kjemisk energi i form av adenosin trifosfat (ATP) laget ved substratnivåfosforylering og oksidativ fosforylering.  Kreatin fraktes med blodet og tas opp i cellevev med stort energibehov.  Kreatin blir brukt som kosttilskudd, men effekten er omdiskutert.  

Kreatin i samvirke med fosfokreatin deltar i resirkulering av ATP i muskler og hjernen ved å omdanne adenosindifosfat (ADP) tilbake til adensontrifosfat (ATP), og opprettholde et høyt ATP/ADP-ratio i cellene.  ATP trengs i motorporteiner i muskelsammentrekning, transport av vesikler, protoplasmastrømning via cytoskjelettet, motorproteiner,  transportproteiner og elektrogene ionepumper (ATPaser) e.g.  sarkoendoplasmatisk retikulum Ca2+-ATPase  i muskler.

Kreatin ble første gang isolert fra skjelettmuskler i 1832   av den franske kjemikeren Michel Eugène Chevreul (1786 –1889)

Kreatin blir laget naturlig i kroppen (lever, nyrer, pankreas, hjernen, testikler)  fra aminosyrene glycin og arginin med guanidinoacetat som mellomprodukt og S-adenosylmetionin som metyldonor.  Nylaget kreatin blir fraktet med blodstrømmen til cellevev der det er størst behov. Kreatin blir fraktet via symport koblet til en Na+/Cl- avhengig kreatin transporter. Det er høy konsentrasjon av kreatin i celler med høyt energibehov (skjelettmuskler, hjerte og hjerne). Kreatin blir laget fra aminosyrene glycin, arginin og metionin i form av metyldonoeren S-adenosylmetionin. Kreatin finnes i flere tautomere former. Den sykliske formen av kreatin kalles kreatinin. Kreatin virker som et zwitterion med negativ ladning på oksygenatomet i karboksylgruppen og positiv ladning på den resonansstabiliserte guanidinium. 

Kreatin virker også som en buffer, og kan virke som en osmolytt i sentralnervesystemet.

Biosyntese av kreatin

Første trinn i er koblingen mellom arginin og glycin katalysert av arginin-glycin amidinotransferase som gir produktet guanidinoacetat, og er lokalisert i lever og nyrer:

glycin + arginin →  guanidinoacetat + ornitin

Neste trinn er en metyleringsreaksjon med S-adenosylmetionin katalysert av en metyltransferase, guanidinoacetat N-metyltransferase

guanidinoacetat + S-adenosylmetionin → kreatin + S-adenosyl-homocystein

Kreatin kan omdannes til fosfokreatin katalysert av kreatin kinase:

kreatin + ATP → fosfokreatin + ADP

Jreatin og fosfokreatin

Enzymet Kreatin kinase katalyserer en reversibel transfosforylering mellom ATP og kreatin og lager fosfokreattin ved overføring av en fosforylgruppe (PO32−). Det er  magnesium-ATP som inngår i reaksjonen (Mg2+-ATP4- )2- ) og for Mg-ADP (Mg2+-ADP3−)-).Det er isozymer av kreatin kinase i cytoplasma og mitokondriene.

Fosokreatin blir brukt som en energibuffer i muskler og hjernevev. 

Litteratur

Bonilla DA, Kreider RB, Stout JR, Forero DA, Kerksick CM, Roberts MD, Rawson ES. Metabolic Basis of Creatine in Health and Disease: A Bioinformatics-Assisted Review. Nutrients. 2021 Apr 9;13(4):1238. doi: 10.3390/nu13041238.

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 15. juli 2020 21:26 - Sist endret 4. feb. 2026 13:11