Hydrosfære

er samlingen av alt vann på Jorden. Hav, grunnvann, ferskvann i innsjøer, elver, dammer, bekker, snø, isbreer, polar is og vann i atmosfæren. Havet med saltvann og brakkvann dekker ca. 71% av jordoverflaten og inneholder mer enn 70% av alt vann. Mye av grunnvannet går så dypt av det er utilgjengelig for planterøtter. Vann i atmosfæren er i form av skyer, tåke og vanndamp, men selv om det bare utgjør ca. 0.001% av alt vann har det meget stor betydning i omsetning av solenergi, hydrologisk syklus og klimasystemene på kloden. Hydrosfæren er en del av biosfæren, og utveksler stoff og energi med atmosfæren.

Mesteparten av solstrålingen blir brukt til å fordampe vann  (evapotranspirasjon). Havet virker som en buffer for mengden karbondioksid i atmosfæren, og mye hydrogenkarbonat (HCO3-) er bundet som kalsium og magnesiumsalter. Konsentrasjonen av CO2 i havet påvirkes av fotosyntesen i den eufotiske sonen

Løselighet av gasser i vann øker med økende partialtrykk til gassen, minsker med økende temperatur og økende saltholdighet ifølge Henrys lov. Karbondioksid har i tillegg en løselighet som påvirkes av pH. Havstrømmer drevet av vind, tidevann og temperaturforskjeller gir blanding av overflatevann og dypvann. Kaldt vann har større tetthet enn varmt vann og synker mot bunnen, og termoklin skiller kaldt fra varmt. Ved ekvator og ved polene er det noenlunde jevn temperatur i vannet gjennom hele året. Oppstrømsområder kan bringe næringsrikt dyphavsvann opp til overflaten, som gir oppblomstring av planteplankton som sammen med alger er primærprodusenter og start på en næringskjede via zooplankton til alle de andre organismene som lever i havet.

Tilbake til hovedside

Publisert 6. apr. 2021 13:21 - Sist endret 6. apr. 2021 13:21