Koralldyrene lever i kolonier og korallrev består av både levende og døde koraller. Korallrev i tropiske strøk ligger på grunt, varmt vann og danner særdeles rike økosystemer for invertebrater (mollusker, pigghuder, og leddyr) og fisk, med stor artsdiversitet. Blir omtalt som "havets regnskoger".
Eksempler på korallrev det Det store barriærerevet, verdens største, utenfor kysten til Queensland, Australia. Det finnes korallrev ved Fillipinene, Papua-Ny-Guinea, Salomonøyene, Maldivene, Sri Lanka, Reunion, Venezuela, Mexico, m.fl. Mange koralløyer er dannet fra undersjøiske utdødde vulkaner.
Dyphavskoraller
I kaldere størk kan dypvannskoraller danne korallrev på dypt vann, men siden det er lite lys lever disse ikke i symbiose med alger. Koralldyret Lophelia pertusa danner dyphavskoraller utenfor norskekysten e.g. Røstrevet og Sularevet.
Forstyrrelser og korallbleking
Korallrevene er utsatt for mange antropogene trussler: bunntråling, klimaendringer med økt vanntemperatur og forsuring av havet, turisme, og generelle forstyrrelser som resulterer i korallbleking, koralldød og nedgroing med alger.
Det har vært fire store globale episoder med korallbleking 1998, 2010, 2014–2017 og 2023–202 som sannsynligvis skyldes klimaendringer som gir økt havtemperatur. Når korallene blir hvitfarget skyldes det fotooksidasjon og nedbrytning av klorofyll i de symbiotiske algene. Selv om korallene blekes vil de nødvendigvis ikke dø umiddelbart, det er mulighet for resiliens men dør algene så vil etter hvert korallene dø og bli smuldret opp av havbølger. Økt avrenning og nitrogentilførsel til havet er en annen faktor, som kan gi nedgroing. Generelt har havet høy pH, ca. pH 8 og mesteparten av karbondioksid forekommer som hydrogenkarbonat (HCO3-) og hvorvidt økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren vil påvirke pH i havet er omdiskutert. Bunntråling er en annen faktor. Generelt er koraller som befinner seg lengst unna menneskelig aktivitet mest resistente mot korallbleking. I Rødehavet blir korallene utsatt for store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter og synes å være mer resistente.
Litteratur
Wikipedia